LØSNINGER MOT LAKSELUS

  • 1. Alt arbeidet med avl mot lus blir gjort av avlselskapene, og medfører derfor ikke noe ekstra arbeid.
  • 2. Avlselskaper i dag kan tilby rogn med økt luseresistens.
  • 3. Lakselusa er en maritim parasitt som lever av slimet, huden og blodet til fisken.
  • 4. Laksens motstandskraft mot lus kan økes ved å bruke fisk fra familier som er lite utsatt for å bli angrepet av luselarvene som stamfisk for nye generasjoner med oppdrettslaks.

Lakselusa er en maritim parasitt som lever av slimet, huden og blodet til fi sken. Hvis lakselusa får utvikle seg, vil den begynne å beite på laksen, avdekke hud og i verste fall skade saltbalansen hos fisken.

 

Avlusning og vaksine

I dag snakker vi gjerne om tre metoder for å bekjempe lakselus. Den mest utbredte er avlusning med legemidler, der fisken enten bades i et middel som gjør at lusa forlater fi sken eller ved at fôret tilsettes et middel som gir samme effekt.

– Problemet med avlusning er at lusen utvikler resistens mot disse midlene. Vi har få midler tilgjengelig og det tar lang tid å utvikle nye, så det haster å sette i verk nye tiltak mot lusa, sier seniorforsker Bjarne Gjerde ved Nofi ma. Den andre måten er å bruke leppefi sk som slippes inn i merdene sammen med laksen og spiser opp lusa. Til nå har leppefi sken som har vært brukt i hovedsak vært villfanget. Det er imidlertid begrenset tilgang på slik villfanget fi sk, og en økning i fangsten kan utgjøre en trussel mot de ville bestandene. Derfor satses det stort på å få til en stabil og forutsigbar kommersiell produksjon av leppefi sk. – Vaksine mot lakselus er på utviklingsstadiet. Virkestoffer injisert i fi sken fører enten til at lusa ikke får formert seg eller at den faller av. Det er fortsatt usikkert om og når en vaksine mot lus vil bli tilgjengelig, og den vil mest sannsynlig ikke alene løse luseproblemet.

 

Avl kan løse problemet

En fj erde metode er avl. Resultater tyder på at dette er teknologien som kan løse luseproblemet mer permanent. – Det viser seg at noen laksefamilier er mindre utsatt for å få lus, akkurat som noen mennesker er mindre utsatt for å få myggstikk enn andre. Laksens motstandskraft mot lus kan økes ved å bruke fi sk fra familier som er lite utsatt for å bli angrepet av luselarvene som stamfisk for nye generasjoner med oppdrettslaks, forklarer Gjerde. Teoretiske beregninger viser at man med avl vil kunne redusere lusepåslaget per fi sk med over 20 prosent per laksegenerasjon. Etter fem generasjoner vil det si en reduksjon på hele 75 prosent.

 

Den endelige løsningen?

For å løse problemet på lang sikt, mener jeg at avl kan være riktig tiltak. For de andre tiltakene vil vi ha løpende driftskostnader hvert eneste år for å holde tritt med lakselusa, og da løser vi jo ikke selve problemet, sier Gjerde. Alt arbeidet med avl mot lus blir gjort av avlsselskapene, og medfører derfor ikke noe ekstra arbeid for matfi skprodusentene i motsetning til dagens tiltak mot lus. – Avl mot lus vil først gi en gevinst i form av redusert antall avlusninger etter noen laksegenerasjoner. Derfor vil de avlsselskapene som gjør et utvalg mot lus påføre seg ekstra kostnader, noe som kan føre til tapt konkurransekraft i forhold til andre selskaper som heller gjør utvalg for egenskaper som betaler seg i dag. Derfor tror jeg vi vil vært tjent med at staten enten pålegger alle avlsselskapene å gjøre et utvalg for økt motstandskraft mot lakselus eller at det gis et tilskudd til de avlsselskapene som velger å gjøre dette på eget initiativ, avslutter Gjerde.