Fakta/tips
1. Lakselus
Lakselus og rømming er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen. Lakselusen suger næring fra fisken og påfører laksen store lidelser ved at den spiser det ytre hudlaget på laksen, men den kan også forsyne seg av vevet under.
 
2. Bekjempelse
I stor grad benyttes kjemikalier for å bekjempe lakselus. Medisinen blandes i fôret eller i vannet som fisken går i. Preventiv medisinering har også blitt brukt, men metoden kan føre til at lusa blir resistent.
 
3. Berggylte mot lakselus
Ifølge forskning.no er det påvist at berggylte fungerer like bra som kjemiske midler til å bekjempe lakselus. På Havforskningsinstituttet i Austevoll utføres det nå storskala forsøk med bruk av oppdrettet berggylte. Berggylte har god apetitt ved lave temperaturer, og spiser også blåskjell og andre arter som man ikke ønsker i nøtene.

 

Tidligere var den viktigste årsaken til at man rengjorde merdene å hindre at de grodde så mye at det hindret tilførsel av oksygen. I dag er imidlertid fokuset et annet.

– Leppefisken spiser gjerne det som vokser og gror på selve merdene. Men hvis merdene er rene og det ikke er noe å spise der, får ikke leppefisken lenger noe valg. Da vil den heller spise lakselus, og det er nettopp det som er fokuset vårt.

– Leppefisken spiser gjerne det som vokser og gror på selve merdene. Men hvis merdene er rene og det ikke er noe å spise der, får ikke leppefisken lenger noe valg. Da vil den heller spise lakselus, og det er nettopp det som er fokuset vårt, forklarer teknisk koordinator Rolf Berg i Marine Harvest region sør.

 

Den iherdige lusespiseren

Lakselus er et stort problem i oppdrettsanleggene, og den kanskje beste og mest naturlige metoden å løse problemet på er å sette ut leppefisk. I norske farvann har vi syv arter leppefisk, og best kjent er fisk som berggylte og bergnebb. Men også rognkjeks benyttes for å bekjempe lakselusen.

Når leppefisken settes ut i anleggene, er den enten kjøpt fra fiskere eller kommer fra internt oppdrett. Normalt settes det ut 3–4 prosent leppefisk i forhold til antallet laks som befinner seg i anlegget.

Impregnering og spyling

Merdene blir impregnert for å redusere groing, men det er ikke nok til å hindre det. Den store forskjellen er at spylingen skjer mye oftere i dag enn hva som var tilfelle før.

– Tidligere ble nøtene begrodd før vi spylte dem. Nå går det derimot gjerne bare åtte til ti dager mellom hver gang vi spyler, sier Berg.

Selve spylingen foregår ved at en ramme som består av flere høytrykksspyleskiver senkes ned og vinsjes opp langs kanten på merdene. Høytrykket sørger for at alger og andre ting som kan gro blir spylt vekk.

– Noe av utfordringen med denne metoden er at det virvles opp en del forurensning som påvirker fisken, så vi ønsker nok ytterligere forbedring av utstyret med en løsning hvor det som spyles av også blir samlet opp. Men effekten av å holde merdene hundre prosent rene er svært stor for å få leppefisken til å gjøre jobben sin, avslutter Berg.