Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

I følge Havforskningsinstituttet undersøkte forskerne fisk som svømte med en tetthet på henholdsvis 8 og 70 kilo fisk per 1000 liter vann.

- Laks som svømmer ved høyere tetthet, altså flere kilo fisk per liter vann, fikk færre lus på seg enn de som svømte ved lavere tettheter, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Mer sykdom?

Høy tetthet innenfor fiskeoppdrett har blitt forbundet med mer sykdom og dårlig fiskevelferd. Men det kan se ut som det er annerledes når det gjelder lus hos oppdrettslaks. Lakselus er en parasitt som fester seg på laksen, og behandlingen er stressende samtidig som laksens velferd reduseres.

En rekke studier viser at antall parasitter per vertsdyr synker når de står tett sammen, og forskerne ser nå sammenhenger mellom dette og fisk i sjøen. Dersom fisken svømmer tett sammen, vil det være mindre sanssynlighet for at lusen fester seg på den enkelte fisken.

Påvirkes av lys og temperatur

Oppdrettsfisk innhegnes i såkalte merder, som er et slags flytende rammeverk. Hvor i merden laksen oppholder og samler seg har sammenheng med hvor svømmeforholdene er best med tanke på temperatur og lys, og hvordan og når fisken fôres.

- Sammen med en økt forståelse av interaksjonen mellom laks, lakselus og miljøet rundt merdene kan resultatene våre benyttes til å finne nye strategier for å øke velferden til oppdrettslaks, sier Tim Dempster, Samsings veileder ved Universitetet i Melbourne.

Oppdretterne kan derfor bruke kunstig lys til å påvirke hvor laksen skal svømme i merden.

- Vi vet at luselarvene hovedsakelig finnes nær overflaten i perioden når de kan infisere laks siden de går mot lyset på dagtid. Dersom oppdretter benytter dypt lys vil laksen både unngå luselarver direkte ved at den unngår overflaten, og ved å svømme tettere reduseres risikoen for at den enkelte laks skal få parasitten på seg, sier Dempster.