– I dag bruker cirka 4 500 småfartøyer garn i fisket sitt i Norge. Problemet er at fiskerne mister mange garn, og selv om de kjenner posisjonen er det svært vanskelig å få dem opp igjen, sier Eduardo Grimaldo som er seniorforsker i Sintef.

Han forteller at blåkveitefisket, hvor ti til 15 prosent av fisket skjer med garn, er spesielt krevende. Årsaken er at de fisker på dybder ned mot 600 og 800 meter der det er sterk strøm, og da øker også faren for at fiskerne mister garnene sine.

– Fiskeridirektoratet leier en båt hvert år for å prøve å finne tapte fiskegarn som er innrapportert, men arbeidet er vanskelig og miljøbelastningen betydelig for vi snakker om mange kilometer med garn og tau som mistes på denne måten hvert år, fortsetter han.

Garnene er i nylon, som er et plastmateriale, og garnene kan fortsette å fiske i ti år etter at de gikk tapt.

– Vi kaller slikt fiske for spøkelsesfiske. På den ene siden er det veldig dårlig dyrevelferd, den andre utfordringen er at det fører til enda mer plastforurensning i havet. Derfor har vi startet et prosjekt som vi håper kan løse problemet, sier Grimaldo.

Koreansk idé

Prosjektet startet for to år siden med en idé som kom fra Samsung Fine Chemicals i Korea. De hadde funnet opp et plastmateriale som var biologisk nedbrytbart, og som de brukte i produksjonen av fiskegarn. Koreanerne hadde forsket på materialet i 12 år, og dette ble Sintef interessert i å teste ut under norske forhold:

– Det var bakgrunnen for at vi startet prosjektet som fikk støtte fra Norges Forskningsråd. Siden de norske havforholdene skiller seg fra Korea både med tanke på vanntemperatur og hvilke bakterier og alger som finnes i vannet, var det viktig for oss å teste biologisk nedbrytbare garn i Norge, forklarer Grimaldo.

Plastmaterialet som er utviklet brytes ned av ulike alger, bakterier og sopp som finnes i vannet. Forskerne visste allerede at nedbrytningen skjer raskere i høyere vanntemperatur enn i kaldt vann, derfor ble det viktig å avdekke hvordan vannet langs den kalde norskekysten påvirket egenskapene i materialet.

"Målet er å lage et nedbrytbart garn som fisker like godt, og som er like sterkt som nylon."

– Samsung kan justere materialegenskapene på kjemisk nivå, og basert på våre tilbakemeldinger produserer de nye garn med litt andre egenskaper. Vi har justert både farger, knuter og slitestyrke. Av de tre typene vi har testet til nå, hadde det siste garnet de beste egenskapene, og det tyder på at vi er på riktig vei. Det neste garnet som vi skal få regner vi med å teste til sommeren, sier han.

Som et ledd i prosjektet vil forskerne ved Sintef også forsikre seg om at plastmaterialet virkelig blir nedbrutt og at det ikke bare brytes ned til mikroplast, for mikroplast er allerede et stort problem.

– Vi har ikke sett noen ting som tyder på at materialet blir til mikroplast, det løser seg etterhvert opp etter kontakt med CO2 og vann. Vi studerer også hvordan bakteriene spiser opp materialet og hva som blir resultatet, sier han.

Lovende resultater

Fiskerne er interessert i dette prosjektet, men de ønsker fiskegarn som er minst like sterke og som fisker minst like godt som dem de bruker i dag.

– Vi har hatt fire fullskalaforsøk og det siste garnet vi testet fisket cirka ti prosent mindre enn et vanlig nylongarn. Det er en liten pris å betale for å oppnå en stor miljøgevinst, men vi har helt sikkert en omfattende pedagogisk oppgave foran oss for å få fiskerne til å mene det samme, sier Grimaldo.

– Men målet er naturligvis å lage et garn som fisker like godt og er like sterkt som nylon, tilføyer han.

Parallellprosjekt

Dette prosjektet er ferdig i slutten av 2018, men avløses av et parallellprosjekt som handler om krabbeteiner hvor det benyttes tilsvarende forskning.

– Formålet med begge disse prosjektene er å finne frem til et materiale som er nedbrytbart og som samtidig egner seg til bruk i fiskeredskap. Dette er veldig spennende prosjekter, særlig når det ser ut  til at vi nærmer oss en løsning, og det er bra, sier Grimaldo til slutt.