Av Elisabeth Aspaker (H), fiskeriminister

Fra 1970 har sjømatnæringen nesten tidoblet verdiskapingen målt i faste priser, mens landets totale BNP, inklusive olje/gass, har vokst 3,73 ganger. Det er kombinasjonen av kompetanse og forretning som har skapt, og vil skape et bærekraftig og konkurransedyktig norsk næringsliv i fremtiden.

I fremtiden vil verden trenge dobbelt så mye mat og dobbelt så mye energi. Utviklingen av antibiotikaresistens understreker behovet for nye medisiner. Dette er vår tids største utfordringer, og mye av svaret ligger i havet. Potensialet for vekst- og verdiskaping i marin sektor er betydelig. Norge alene kan seksdoble sine marine næringer innen 2050. Men skal vi komme dit må vi gjøre de riktige veivalgene.

Kunnskap og kompetanse er en sentral nøkkel til videre vekst i de marine næringene. Derfor har regjeringen nettopp lagt frem en masterplan for marin forskning. En plan som vil bidra til å skape de nye blå arbeidsplassene i den grønne økonomien. Marin forskning skal bidra til vekst i det etablerte næringslivet, være med å utvikle nytt næringsliv basert på marine ressurser og bidra til å løse felles samfunnsutfordringer.

Fremtidens medisiner, mat og arbeidsplasser ligger i havet. Med regjeringens masterplan for marin forskning styrker vi både bredden og dybden i marin forskning. Bredden ved å styrke innsatsen på nye marine næringer som for eksempel tang og tare, og dybden ved å forsterke innsatsen på de etablerte områdene innenfor havbruk og fiskeri.

Vi vil investere mer i marin forskning og utvikling. Vi vil sikre bedre samspill mellom forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljøer og næringsliv, og vi legger vekt på at forskningsinnsats er et delt ansvar mellom næring og myndigheter.

Vi er på god vei i å utvikle fremtidens blå kompetansebaserte arbeidsplasser. Det norske marine næringslivet er allerede langt fremme i å utvikle, og i å ta bruk ny teknologi: Verdens første elektriske fiskebåt er nettopp sjøsatt. Salmars havmerd er fortsatt på tegnebordet men er allerede kjent for mange. Og i Barentshavet har forskere kanskje funnet det som kan bli nye antibiotika.

Regjeringen ønsker at mer forskning skal munne ut i nyskaping, innovasjoner og næringsutvikling. Å finne nye måter å drive havbruk på for å løse miljø og arealutfordringer kan innebære store investeringer og utviklingsfaser som dagens ordning med forskningskonsesjoner ikke er tilpasset. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor sendt på høring et forslag om å åpne for å tildele tillatelser til utviklingsformål. Målet er at det skal bli lettere å utvikle ny og grønnere teknologi og driftsformer, for eksempel offshore-oppdrett.  U-en i forkortelsen FoU skal bli tydeligere fremover.

Kombinasjonen av unike naturressurser og kompetanse plasserer Norge i en særstilling globalt på det marine området. Til tross for den store betydningen havet har og har hatt for Norge, vet vi fortsatt lite om havet sammenlignet med vår kunnskap om landjorda. Det er store muligheter i havet vi ennå ikke kjenner. Det har denne regjeringen lovet å gjøre noe med i nært samarbeid med et fremtidsrettet og kompetent marint næringsliv.