- Fiskemel og fiskeolje som brukes som fôr i lakseoppdrett er begrensede ressurser. Vi opplever at det begynner å bli variabel tilgang til disse fôrkildene på verdensmarkedet og derfor stiger også prisene. På verdensbasis produseres det en million tonn fiskeolje hvert år, men bare den delen av den globale oppdrettsnæringen som driver med laks bruker cirka halvparten av disse fôrressursene, sier Mette Sørensen som er professor i akvakultur ved Nord universitet.

Aller helst bruker man fete fiskeslag til produksjon av fiskeolje, siden denne fisken gir mest olje. I Norge baserer vi mer av både fiskemel- og fiskeoljeproduksjonen vår på biprodukter og avfallsprodukter fra fiskeindustrien.

- I 2010 utgjorde 22 prosent av de marine råvarene brukt i laksefôr restråstoff og dette var økt til 26 prosent  to år senere, det er positivt at havbruksnæringen får et stadig større fokus på bærekraft. Men hvis vi skal fortsette å øke fiskeproduksjonen vår så trenger vi også flere marine råvarer, fortsetter Sørensen.


Mette Sørensen er professor i akvakultur ved Nord universitet. Foto: Gro Eli Stoltenberg


 

Råvarer fra det marine miljøet

De mest aktuelle kildene til de marine fettsyrene som oppdrettsnæringen trenger til fôrproduksjon kan enten komme fra fiskeråstoff eller fra organismer i et lavere trofisk miljø som rødåte, krill og mikroalger. Ved bruk av genmodifiserte planter kan man også produsere disse oljene på land. Europeiske forbrukere er imidlertid svært skeptiske til å spise mat produsert ved bruk av genmodifisert biomasse, dette er derfor ikke et reelt alternativ for norsk lakseproduksjon i dag.

- Derfor må vi finne nye ressurser i de marine miljøene, for eksempel ved å dyrke mikroalger. Vi samarbeider nå med flere internasjonale aktører og tester mikroalger som er produsert mange steder i verden. Vi er også i gang med dyrking av mikroalger i fotobioreaktorer ved Nord universitet.

Mikroalgene inneholder også andre komponenter enn fettstoffer. Dette er også næringsstoffer som får fisken til å vokse fort og bidrar til å holde fisken frisk og rask, det er enda en grunn til at råvarer fra det marine miljøet er veldig interessant for oppdrettsnæringen.

I dag finnes det kommersielle aktører som produserer mikroalger med høyt fettinnhold og benytter en metode som innebærer fermentering. Den andre metoden baserer seg på fotosyntesen og foregår kontrollert i en bioreaktor. Dyrking i åpent vann, for eksempel i ferskvann, er også mulig, men da har man langt mindre kontroll på prosessene underveis.

Et langt forskningsløp

- En av ulempene med mikroalgene er at de er dyre. Hvis prisen skal bli lavere må volumet økes betydelig, derfor er en viktig del av forskningen på dette området knyttet til teknologi som kan gjøre oss i stand til å produsere større volum langt mer effektivt enn det vi klarer i dag. Vi trenger også mer forskning på næringsinnholdet i algene og på hvor godt fisken klarer å utnytte seg det nye fôret, for fisken har ikke nødvendigvis de fordøyelsesensymene som den trenger for å fordøye fôr som er fremstilt av alger på en skikkelig måte. 

- Det kan både ta ti og femten år før vi har en anvendbar teknologi, men det er ikke utelukkende forskningsmiljøene som arbeider med disse problemstillingene. Fôrindustrien viser også en veldig stor interesse for å ta i bruk mikroalger og arbeider også aktivt med dette, avslutter professoren.