- Siden midten av 1990-tallet har hovedaktiviteten min vært å forske på hvilke krefter is har på skip og andre marine konstruksjoner. I 2011 akselererte aktiviteten da
SFI-en Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology ble etablert ved instituttet, sier Knut Vilhelm Høyland. Han er professor i arktisk marin teknologi ved institutt for bygg og miljøteknikk på NTNU.

- Dette er viktig, for dersom man skal konstruere noe som skal brukes i havområder hvor det kan bli is, så må man ta hensyn til hvilke krefter isen kan påføre konstruksjonene.

Kompliserte sammenhenger

- Vi vet mye mindre om isens krefter enn vi for eksempel vet om krefter fra bølger, vind og strøm. I dag har vi mye mer kunnskap om hvilke krefter en bølge påvirker en konstruksjon med, enn vi vet om isens påvirkning. Det finnes bedre grunnlagsdata for bølger, vind og strøm enn det gjør for is. Det har vært forsket lenger på det, og det er også enklere å gjøre beregninger på enn is, siden det er enda flere faktorer som spiller inn og fysikken blir mer komplisert. Hvordan klimaet forandrer seg har også blitt en av de dimensjonene som vi ser på siden det også er knyttet stor usikkerhet til hvordan klimaendringene vil påvirke isforholdene, forklarer professoren.

- Derfor kan det godt hende at vi både må overvåke selve konstruksjonene og hvordan isforholdene forandrer seg.

Tre tilnærmingsmetoder

Forskerne tilnærmer seg problematikken på tre måter; de foretar målinger i den virkelige verden, de gjør laboratoriemålinger og de lager matematiske modeller.

- Vi må måle hvor tykk og sterk isen er, men også hvordan isen treffer konstruksjoner. Derfor er det avgjørende for vår forskning at det foretas målinger i felt. Men vi foretar også laboratoriemålinger, for da har vi bedre kontroll på alle parametrene. Vi gjør også forsøk i isbassenger, særlig ved HSVA i Hamburg og Aalto i Helsinki. Der tester vi i liten skala og kan oppskalere resultatene på samme måten  det gjøres med skipskonstruksjoner, fortsetter han.

Mer ressurser til isforskning

Mens det i 1993 bare var én person som forsket på is ved NTNU, er det i dag det tre heltidsansatte som arbeider med dette ved institutt for bygg- og miljøteknikk. I tillegg kommer noen av de ansatte som arbeider ved institutt for marinteknikk:

- Så i dag er vi nok cirka fem som driver med dette, så det har vært en voldsom utvikling. Men så er det også viktig siden iskrefter virker inn på alt fra skip, havneanlegg, rørledninger og for eksempel vindmøller til havs, sier Høyland til slutt.