– Det er mye kunnskap der ute, både i form av praktisk kunnskap gjennom lang og omfattende produksjonserfaring, kunnskap om forvaltning og regulering, samt spennende forskningsresultater som potensielt vil bety mye for fiskehelse, velferd og optimalisert produksjon. Problemet er at mye av denne kunnskapen ikke blir delt effektivt nok, og mest av alt at de konkrete tiltakene i kjølvannet av en slik kommunikasjon uteblir, sier styremedlem Karoline Skaar Amthor i Tekna havbruk og fiskehelse.

Deling

Generelt kan man si at avstanden mellom økonomi, politikk, forvaltning, og biologi er for stor, og det som mangler er en god og dynamisk dialog mellom disse helt sentrale pilarene i næringen. Hvis det ikke er en gjensidig forståelse for de viktigste prioriteringene i hvert fagområde, og hvordan man skal trekke lasset sammen for å nå felles mål, da går havbruksnæringen en vanskelig fremtid i møte, ifølge Tekna.

– Vi trenger alle å lære av hverandre. Den etterlengtede Legemiddelkampanjen, med håp om legge til rette for, å styrke faglig og vitenskapelig forutsigbarhet for engasjerte fiskehelsepersonell langs Norges laksekyst, førte til en destabilisering med økt usikkerhet og fraskrivelse av ansvar. Det er stort behov for å samle kompetansen og lage rom for kunnskapsdeling og forsvarlig bruk av faglig skjønn innenfor lovens rammer. Kommunikasjon er avgjørende for å tette gapet mellom et sentralt og viktig fagorgan som Mattilsynet, og den krevende hverdagen til fiskehelsepersonell. Kun da kan vi jobbe optimalt under de forutsetningene som eksisterer på merdkanten, sier hun.

Effektiv anvendelse av verdifull informasjon og kunnskap, gjennomføringsevne og omsetting i helt konkrete tiltak, savnes. Tekna ønsker at satsningen på verktøy for kommunikasjonen skal styrkes.

Tiltak

Havbruksnæringen er i stor grad åpne om lusetall og andre utfordringer. Det deles kunnskap på konferanser, og de fleste har en forståelse for at det er et felles anliggende å oppnå bærekraftsmålene om økt produksjon, mindre lus, bedre fiskehelse og lavere dødelighet. Men kommunikasjon handler ikke bare om å dele kunnskap.

– Det blir litt som å ha et møte der mange spennende temaer diskuteres, men dersom alle går hvert til sitt uten å vite hvordan denne kunnskapen omsettes i praksis, hvordan skal den da komme til nytte? Manglende oppfølging og implementering etter slik deling er et veldig vanlig problem, sier hun.

Bidrar gjerne

Kommunikasjon handler også om å redusere avstanden fra spennende forskningsresultater på laboratorier til verdiskapende tiltak i produksjon.

– I Tekna har vi tro på at teknologi vil være med på å tette en del av gapene fra forskningsstadiet til effektiv produksjon. Digitalisering vil gjøre det mulig å kommunisere mer effektivt og også omsette denne kunnskapen i praksis i mye større grad. Kunnskap og produksjonsinformasjon er verdiløst dersom det ikke registreres, systematiseres og settes i en større sammenheng i verdikjeden. Biologisk kunnskap er limet mellom steinene i grunnmuren. Sentrale forvaltningsmyndigheter må ta ansvar for å få et slikt verktøy på plass. For at et slikt verktøy skal ha verdi er vi helt avhengige av at hele næringen tar det i bruk. Vi i Tekna er mer enn villig til å bidra med vår kompetanse, sier hun.