Av fiskeriminister Per Sandberg (FrP)

Ett nytt system for vekst, det såkalte trafikklyssystemet, trådte i kraft i oktober i fjor. Det nye regimet skal sikre bærekraft og forutsigbarhet for næringen. Systemet deler landet inn i 13 produksjonsområder. Lakselussituasjonen avgjør om aktørene får muligheten til å vokse eller ikke. Vekst skal framover vurderes annethvert år.

80 prosent av det oppdretterne betaler for at vekst skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner som er vertskap for oppdrettsselskaper.

Veksten i år blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Fristen for å søke om vekst til fastpris gikk ut 31. januar. 47 selskaper har søkt i første omgangen. Søkerne har til sammen betalt inn om lag 947 millioner kroner. Kommunene og fylkeskommunene vil få utbetalt over 750 millioner kroner. I tillegg kommer penger fra auksjonen som vil bli gjennomført i løpet av våren.

Havbruksnæringen har et enormt fremtidspotensial, og regjeringen har store ambisjoner for denne næringen. Samtidig har havbruksnæringen flere miljøutfordringer, der rømming og lakselus er de to store.

Kampen mot lakselusa

Både næringa og myndighetene har gjennom mange år lagt ned en betydelig innsats for å holde lakselusnivået i oppdrettsanleggene lavest mulig. Nye og strengere regler er fastsatt, og det skjer mye utvikling og bruk av ny teknologi og nye driftsmetoder på dette området.  

I februar i fjor ble det fastsatt nye og strengere regler som skal bidra til å hindre uakseptable miljøeffekter av legemidler brukt til behandling mot lakselus. Antallet behandlinger med legemidler og forbruket av legemidler har også gått betydelig ned de siste årene. Årsakene til nedgangen er sammensatte, blant annet at lakselusa har utviklet resistens mot flere av legemidlene. Samtidig har bruken av ikke-medikamentelle metoder, rensefisk og andre driftsmessige tiltak økt.

Mattilsynet satte i 2016 i gang en tilsynskampanje rettet mot legemiddelbruken som trolig har bidratt til nedgangen. De leverer også en sluttrapport fra kampanjen nå før påske der de kommer med forslag til ytterligere tiltak.

Lakserømminger må hindres

Rømt fisk er den andre store miljøutfordringen for næringen. Antall rømte fisk har gått kraftig ned de siste årene. Fra en topp i 2006 på nesten 1.000 000 fisk til 200 000 fisk i 2016. Gjennomsnittstallene de siste fem årene har vært om lag 200 000. Mer viktig er at innslaget av rømt oppdrettsfisk i elvene også går ned.

Tallene for 2017 var svært gledelige med kun 16 000 rømte laks og ørret, men hittil i år har vi allerede hatt to betydelige rømminger. I en av dem rømte 54 000 laks.

Denne regjeringen har økt bevilgningene til overvåkning av rømt fisk i elver betydelig, og i 2016 innførte vi prinsippet om forurenser betaler. Det er næringen som har ansvar for utfisking av rømt fisk. Regjeringen vedtok i 2017 en ny strategi mot rømming. Vårt mål er livskraftige ville laksebestander side om side med en havbruksnæring i vekst.

Utviklingstillatelser

Ny havbruksteknologi er viktig for å få til ny vekst. Interessen for den midlertidige ordningen med utviklingstillatelser har vært enorm. Ordningen omfatter store teknologiske løft som trenger drahjelp for å kunne realiseres. I alt 104 søknader om utviklingstillatelser, eller over 700 000 tonn ble det søkt om før fristen gikk ut i november i fjor. Det vitner om en enorm investeringslyst i næringen. Resultatet vil bli til spennende og nytenkende prosjekter.

Det er mange grep som er tatt og som skal tas, for å legge best mulig til rette for ei næring som kan vokse. Trafikklyssystemet, ny havbruksteknologi og havbruksfondet.

Framtidsutsiktene for havbruksnæringa er lys, og for de kommunene som legger godt til rette, vil det være likedan.