Av Alexandra Neyts, NTNU og Trude Heggstad, Blått Kompetansesenter

BROHODE HAVBRUK 2050 er en ny satsing gjennom Forskningsrådets ordning «Kapasitetsløft». Prosjektet vil utvikle en regional kunnskapsplattform for en mer effektiv og gjensidig utnyttelse av faglig spisskompetanse og realkompetanse, og er et partnerskap mellom NTNU, Blått Kompetansesenter AS, NCE Aquatech Cluster og Sintef Ocean. Visjonen er å øke innovasjonskapasitet og -takt i havbruksnæringen og tilhørende leverandørindustri.

Åpner for nye mulighetsrom

Anvendelse av høyteknologiske løsninger vil være viktig for paradigmeskiftet beskrevet i Industri 4.0, og vil trolig også ha stor innvirkning på framtidens havbruksnæring. BROHODE HAVBRUK 2050 vil bidra til teknologiutvikling på biologiens premisser, og føre til smartere, grønnere og mer effektive prosesser i sjømatnæringen. For å oppnå dette trenger havbruksnæringen tilgang på de smarteste hodene, med forståelsen av viktigheten av samspill mellom biologi og teknologi. Her vil BROHODE HAVBRUK 2050 spille en viktig rolle.

Samspillet mellom biologi og teknologi er nettopp en av grunnpilarene i NCE Aquatech Cluster og klyngen er meget fornøyd med å ha fått tilslag på BROHODE HAVBRUK 2050.

– BROHODE HAVBRUK 2050 er en viktig milepæl for utviklingen av nye utdanningsløp, og ikke mist for å øke tilgangen på kompetanse for våre partnerbedrifter, sier Kristian Henriksen, daglig leder i NCE Aquatech Cluster

Prosjektet vil bidra til at næringslivsaktørene tar en større rolle i studentenes læringsmiljø, som veiledere for studentoppgaver, som nærings-ph.d og som deltids professorstillinger.

– Jo mer relevant studentoppgaven er for samfunnet, desto bedre blir kandidaten tilpasset arbeidsmarkedet. Samtidig gir det industrien bedre kunnskap om høyere utdanning og forskning, og vil på sikt styrke bestillerkompetansen for nye forskningsoppdrag i næringslivet, forsetter prosjektleder Alexandra Neyts, NTNU.

BROHODE HAVBRUK 2050 skal sette økt fokus på kunnskap og bidra til å øke næringslivets kjennskap til hvordan en får tak i kunnskapen som trengs. Aktivitetene i prosjektet skal styrke utviklingene av «blå» fag gjennom alle utdanningsnivåer, og bidra til å gi et helhetlig utdanningsløp av høy kvalitet og næringsrelevans. Dette vil være viktig for en fremtidsrettet utvikling av næringen.

Bygger på langsiktig samarbeid

På bakgrunn av et behov for større samspill mellom akademia og havbruksnæringen ble det i 2012 undertegnet en samarbeidsavtale mellom NTNU og Guri Kunna videregående skole. Det la grunnlaget for brohodeprogrammet; en mekanisme for samarbeid mellom universitet, videregående skole og havbruksnæringen. Brohodeprogrammet har siden knyttet tette bånd mellom disse i Midt-Norge og ført til økt kunnskap og et bedre samarbeid mellom aktørene. Potensialet er stort for å styrke denne utviklingen og utvide nedslagsfeltet. Det handler om et klart ønske om å løfte sammen mot et felles mål; mer kunnskap gjennom bedre samarbeid.

Over 50 prosent av verdien av all eksport fra Trøndelag fylke kommer fra sjømat. Hver eneste dag blir det i Trøndelag produsert over ni millioner måltider laks. Mer enn 50 ulike yrker er i dag knyttet til akvakultur, og mangfoldet øker både hos havbruksbedriftene og hos utstyrsleverandørene.

– Vi må informere om hva slags kompetanse vi trenger. Studenter er den humankapitalen vi skal bygge næringa videre på, poengterer Anders Sæther fra Marine Harvest.

Kunnskap for en bedre verden er NTNUs visjon. Gjennom Brohodesatsingen vil teknologi-, realfag- og samfunnsfagstudenter, enten med bakgrunn fra for eksempel akvakultur, marinbiologi, bioteknologi, marin teknikk, marin kybernetikk, IKT, industriell økologi, anvendt etikk, miljøteknologi og økonomi anvende sin teoretiske ekspertise i havbruksrelevante utfordringer.

Det er mangfoldet av studieretninger og ikke minst evnen til tverrfaglig samarbeid, som gjør møtet mellom student og næringsliv levende og spennende.

BROHODE HAVBRUK 2050 er svaret for hvordan framtidens smarte hoder finner veien til havbruksnæringen.