- Tradisjonelt er det den delen av havbruksnæringen som driver med innovasjon innen fôr og farmasi hvor fokuset på patenter og immaterielle rettigheter har vært størst. Generelt er det ofte slik at det er de innovasjonene som det koster mest å utvikle som blir beskyttet, forteller Bodil Sollie Hjelsvold som er European Patent Attorney og patentrådgiver hos Acapo AS.

Poenget med å ha et patent er at ideen ikke kan kopieres og brukes av andre.

Har for eksempel en fôrprodusent brukt noen millioner på å utvikle et nytt produkt og ikke beskyttet seg, kan det være enkelt for en konkurrent å analysere produktet og lansere et kopiprodukt uten å måtte bruke nevneverdige midler på produktutvikling.

Beskyttet i 20 år

Med noen få unntak er man i utgangspunktet beskyttet i 20 år hvis man får patent. For å få patentet godkjent må oppfinnelsen være ny og vesentlig forskjellig fra alt som er kjent fra før, ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

Ideen må altså  ikke være publisert noe sted tidligere, for da regnes ikke ideen lenger for å være ny, forklarer Hjelsvold. Videre må oppfinnelsen være så godt beskrevet i søknaden at en fagmann kan gjenskape oppfinnelsen og etterprøve resultatene. Man må altså gi fra seg en del kunnskap for å få eneretten.

Selv om ideen må være ny på verdensbasis for å få patent innvilget, gis patenter bare for ett og ett land.
Så hvis man trenger patentbeskyttelse i Frankrike eller Japan,  må man søke om patent i begge disse landene.

Kartlegg terrenget

En ting som Hjelsvold mener vi bør bli flinkere  til i Norge er å sette oss inn i andres rettigheter.

- Jeg kan respektere bedrifter som ikke patenterer og har strategier som går på hemmelighold, eller at utviklingen i bransjen deres skjer så fort at de heller satser på å være først ute med lansering. Langt verre er det med de som kjører i blinde, og som ikke bryr seg om å sjekke hvilke rettigheter andre har innenfor det området hvor de utvikler nye produkter.

- Det er avgjørende for bedriftene å finne ut hvilket handlingsrom de har for ikke å trå feil. På dette området er vi ikke så flinke i Norge, og det kan fort bli dyrt eller ende med at du ikke kan lansere det produktet som du har utviklet fordi andre har rettighetene, forteller hun.

Anbefalingen er derfor at man får hjelp til å gjennomføre en forundersøkelse og eventuelt en freedom-to-operate før man starter en ny innovasjonsprosess. Det vil kunne avdekke hvordan patentlandskapet ser ut og bidra til å stake ut kursen for videre produktutvikling slik at man ikke kommer i rettighetskonflikt med andre.

Man kan også overvåke et fagfelt eller en konkurrent.

- Slik får man bedre kontroll på prosessene og kan unngå mange problemer senere. Dette skulle næringen gjort mer av, sier Hjelsvold avslutningsvis.

Visste du at...

  • havbruksnæringen finansierer forskning?
  • for å finansierer forskning på områder som fiskehelse, fiskefor, bærekraft, nye redskaper og nytt utstyr setter havbruksnæringen av en del av sine eksportinntekter til forskning? Dette kommer i tillegg til statlige forskningsmidler.
  • dermed har det vokst frem flere norske institusjoner som jobber med innovasjon og utvikling av havbruksnæringen, slik som Nofima Marin og avdelingen for havbruksteknologi for SINTEF.