– Sjømatbransjen er i en særstilling. Det er få andre bransjer som har så mange megatrender i ryggen, sier Global Head of Seafood i DNB, Anne Hvistendahl.

Hun peker på flere viktige forhold, et av dem er befolkningsveksten som vil føre til at mer av den maten vi spiser må komme fra havet. Den økonomiske veksten i verden fører også til at middelklassen vokser. De har bedre økonomi, har høyere utdanningsnivå og etterspør gjerne sunnere produkter enn mange andre grupper. Sjømatproduksjon fører også med seg lavere klima- og miljøavtrykk enn hva som er tilfelle med mye annen matproduksjon.

– Derfor tror vi at sjømatbransjen vil fortsette å ha en høy veksttakt  i resten av vår levetid, og det er ganske spesielt, for i de fleste andre bransjer med en høy veksttakt flater det ut etter noen år, sier hun.

Et markedsbilde i forandring

Mens det har vært stagnasjon i det europeiske markedet for laks på grunn av høye priser, er land som USA og Kina i vekst.

– Ved inngangen til 2017 normaliserte de politiske forholdene mellom Kina og Norge seg, men det tok cirka et år å få lakseeksporten i gang igjen siden det var en del forskrifter, veterinæravtaler og andre byråkratiske forhold som måtte på plass først. Selv om det tok litt tid å komme i gang, er vi nå inne i et veldig spennende marked. Kina er verdens mest folkerike land med en stor og fortsatt voksende middelklasse med god økonomi. Derfor er dette et marked med gode fremtidsutsikter for Norge, fortsetter Hvistendahl.

– Fordelt på hver enkelt person er laksekonsumet i USA veldig lavt. Allikevel er USA det enkeltlandet i verden som konsumerer aller mest laks. I USA har vi også begynt å selge fersk laks i små delikate forbrukerpakninger, slik som vi har gjort i Norge i flere år nå. Det er Walmart som har vært i førersetet, og nå ser vi at denne måten å selge produktene på gir en helt annen etterspørsel og kan føre til en voldsom volumvekst, tilføyer Hvistendahl.

I Asia er laks et luksusprodukt som i stor grad brukes til sushi. I Norge er derimot laks hverdagsmat, men også her til lands selges for eksempel Salmalaksen til en langt høyere pris og nærmer seg å bli et luksusprodukt. Differensierte produkter og priser til ulike markeder vil være en viktig faktor som sjømatbransjen kan utnytte i enda større grad fremover.

Laksenæringen har funnet gode metoder som gjør det mulig å håndtere laksen på en slik måte at produktkvaliteten blir forutsigbar. Det er vanskeligere å gjøre det samme med villfisk, men dette er også et felt der sjømatbransjen arbeider med produktutvikling.

Teknologi og kompetanse

På grunn av det høye lønnsnivået i Norge har mye av prosesseringen av fisk skjedd i utlandet. Med digitalisering vil dette kunne endres. Bransjen er allerede i gang med å etablere automatiske fileteringsanlegg. Enkelt forklart innebærer automatisk filetering at hver fisk scannes individuelt og gir informasjon til fileteringsmaskinen som fjerner akkurat det den skal, tilpasset hvert individ. Når man lykkes skikkelig med dette, vil også mer av dette arbeidet kunne gjøres i Norge.

– Målt i volum, på global basis, utgjør norsk lakseoppdrett en forsvinnende liten andel av det totale akvakulturmarkedet. Men når det gjelder kompetansen og teknologien vi har knyttet til oppdrett av fisk, så er Norge faktisk verdensledende. Denne industrien har blitt Norges teknologiske spydspiss. Vi har masse kompetanse og det er ingen som har bedre teknologi enn oss i hele verden på dette området. Derfor er det interessant å overføre kunnskapen og teknologien fra lakseoppdrettsbransjen til andre typer fisk og sjømat. I tillegg ser vi starten av en kunnskapsrevolusjon drevet av billigere sensorer, big data og kunstig intelligens. Det er med andre ord veldig mange ulike faktorer som gjør sjømatbransjen så spennende, sier Hvistendahl til slutt.