Den teknologiske utviklingen går stadig raskere. Ofte kan en få innrykk av at ny teknologi kan løse alle problemer. Utviklingsskalaen strekker seg fra det helt små med nanoteknologi via kraftig økende dataanalysekapasitet til det virkelig grandiose med oppdrettsmerder så store at teknologi fra oljeindustrien tas i bruk.

I dag består Norges akvakulturproduksjon stort sett av laks som produseres i åpne merder langs kysten. I fremtiden vil vi trolig se større, automatiserte enheter, nye arter og nye driftsformer.

Kobler biologi og fysikk

En av de nye trendene vi ser, er bruk av lukkede og semilukkede oppdrettsmerder. Slike løsninger kan gjenåpne for mer produksjon av biomasse i områder der det i dag ikke er aktuelt, som indre fjordområder og nasjonale laksefjorder. Teknologiske fremskritt gjør det også mulig å drive oppdrett i mer eksponerte områder. Spørsmålet blir da om oppdrettsfisken trives under slike forhold.

Havforskningsinstituttet prioriterer å studere velferd og helse hos fisk både i eksperimentell og full skala, inkludert nye konstruksjoner, fordi det er viktig at teknologiutviklingen og biologien går hånd i hånd. Det hjelper ikke å ta i bruk teknologiske løsninger som forskjellige lukkede systemer og konstruksjoner hvis ikke oppdrettsdyrene som skal være der er sunne, trives og vokser. Fisken som husdyr har en liste med krav som nok oksygen, riktig temperatur, riktig mat til riktige tider og minst mulig stress som til sammen gir god helse og velferd.

Utviklingen i datateknologi gjør det mulig å lage realistiske modeller som kobler biologi (lakselus) og fysikk (hydrodynamikk) med større oppløsning slik at vi kan analysere sammenhengende over store områder dag for dag. Den nye versjonen av lakseluskartet (HI.no) viser drift og mulig oppkonsentrering av lakseluslarver for hele norskekysten. Denne kapasiteten gjorde det mulig å komme med faktabaserte forslag på produksjonssoner. Verktøyet kan også bli brukt til å svare på spørsmål som; hvor er det best å plassere anlegg i denne sonen? Vil flytting av noen anlegg gjøre lusesituasjonen bedre?

Nye metoder for sterilisering

En annen utvikling vi ser er bruk av steril fisk. Havforskningsinstituttet koordinerer dagens overvåkning av rømt laks i norske elver, og resultatene viser at genetisk innblanding har skjedd og fortsatt kan skje. En vei rundt er å ha steril fisk som ikke kan krysse seg med villfisk. Vi prioriterer derfor både forskning på triploid laks og utvikling av nye metoder for å gjøre fisk steril, som bruk av genteknologi. Vi jobber også med å utvikle teknologi for å sterilisere kveite. Spesielt kjønnsmoden hannkveite stopper å vokse under gyting. Banebrytende arbeid med å produsere fiskegrupper bestående av sterile hunnfisk er godt i gang og vil tjene kveitenæringen på lang sikt.

En mangfoldig akvakultur

Når man i Norge ser for seg en mangedobling av sjømatproduksjonen behøver ikke denne økningen kun være laks. På kort sikt har vi nok kunnskap til å drive oppdrett av for eksempel blåskjell, kveite, torsk og tang. Fremtidens akvakultur bør bestå av både kjente og nye oppdrettsarter og -former. Fremover vil vi derfor også fokusere mer på problemstillinger rundt kveiteoppdrett og lavtrofisk akvakultur.

Havforskningsinstituttet jobber kontinuerlig for å frembringe kunnskapsbidrag for råd til både forvaltning og næring. Det betyr at vi er avhengige av å forske både i eksperimentell og full skala for å ha relevante og troverdige resultater. Som forskningsdirektør på ett forskningsinstitutt vil jeg alltid rope på mer kunnskap. Det gjør forskere alltid. Fremtidens oppdrett uansett art vil tjene på at vi fremskaffer solid, grundig og uavhengig forskning rundt nye teknologiske løsninger både nå og i fremtiden.