- At næringen fortsatt sliter med lakselusproblematikk, rømming og enkelte steder forurensning av havbunnen, er symptomer på at driften ikke er helt optimalt. Derfor så vi behovet for en ny produksjonsplattform som kan bidra til trygg vekst i norsk havbruk og økt verdiskaping langs kysten, sier Cato Lyngøy i Hauge Aqua.

De er i ferd med å utvikle et lukket oppdrettsanlegg som er 44 meter høyt, 33 meter bredt og hvor 90 prosent av konstruksjonen vil være under vann. Målet er at hvert egg skal kunne romme 1 000 tonn laks.

Et crossoverprosjekt som gnistrer av innovasjon

Utviklingen av egget startet i mars 2015, og Hauge Aqua har fått god hjelp fra kompetente fagfolk i Mundalgruppen.

- Nå har vi et bredt sammensatt team som består av ingeniører, båtbyggere og industridesignere. I tillegg har vi med oss fagfolk med kompetanse på biologi og ernæring. Dette er med andre ord et crossoverprosjekt hvor vi trekker veksler på erfaringer fra havbruk, den maritime industriens båtbyggingstradisjoner og designfaget. Vi har hatt en fantastisk prosess hvor innovasjonen nærmest har gnistret, forteller Lyngøy.

Samarbeider med Marine Harvest

Prosjektet skjøt fart etter at det ble lansert på AquaNor i 2015, og sannsynligheten for at prosjektet blir vellykket har økt betraktelig, blant annet takket være Marine Harvest.

- Vi inngikk et samarbeid med Marine Harvest som har søkt om utviklingskonsesjoner basert på vår teknologi. Som et ledd i avtalen betaler Marine Harvest for utviklingen, mens vi beholder rettighetene. For oss er dette en veldig god avtale, for det kreves mye ressurser for å utvikle en ide som dette.

 

ROBUST: Egget blir helt lukket, og siden bare ti prosent av konstruksjonen stikker opp over vannet er den også veldig effektiv i forhold til materialbruk. Eggkonstruksjonen er robust, og tåler mye vind og sjø. Illustrasjon: Hauge Aqua/Kreativside

 

Skal få bukt med rømming og lakselus

Egget blir helt lukket og siden bare ti prosent av konstruksjonen stikker opp over vannet er den også veldig volumeffektiv i forhold til materialbruk. Eggkonstruksjonen er svært robust og tåler mye vind og sjø. Konstruksjonen er omsluttet av en krage med ulike kammer, så hvis uhellet skulle være ute og det blir slått hull på den ytre delen av skallet vil egget fortsatt flyte og holde seg tett. Det gir en sterkt redusert risiko for at fisken kan rømme.

Anlegget er også designet slik at man unngår problemer med lakselus:

- Det er viktig. I 2008 kostet det cirka en krone per kilo laks å bekjempe lakselus. I dag har dette steget til fire kroner. For næringen er det med andre ord mye å spare hvis vi klarer å lage anlegg der luseproblematikken er eliminert. Lakselusa lever normalt ikke dypere enn 20 meter, og derfor tar vi inn vann mye dypere enn dette. Da får vi ikke lus i anlegget, og siden det er tett, vil det heller ikke komme lus inn i anlegget på andre måter, forklarer Lyngøy.

Produksjonen vil også bli mye renere med mindre bruk av kjemikalier når oppdretterne ikke plages av lus. Renere vil også havbunnen bli. I åpne merder som brukes i dag går mye ressurser til spille gjennom næringssalter som både stammer fra fôret og fra fiskens avføring. Ifølge Havforskningsinstituttet havner cirka fem prosent av alt fôr i sjøen uten å bli spist av laksen.

- I et lukket anlegg er det enklere å ha god kontroll på nødvendig fôrmengde, og derfor vil fôrsvinnet reduseres. Vi lager også systemer som gjør at vi fanger opp partikulært avfall i anlegget, og disse avfallsstoffene kan for eksempel brukes som råstoff for annen produksjon.

Søker om utviklingskonsesjoner

Utfallet av søknaden om utviklingskonsesjoner er avgjørende for prosjektet.

- Vi håper at Marine Harvest får et svar ganske snart og vi håper og tror at svaret blir positivt. Hvis det er det, vil vi lage et pilotanlegg som er litt mindre og teste dette fra høsten 2017. Blir det vellykket, skal vi lage en prototype i full skala, og deretter skal vi teste med ti egg på en hel lokalitet. Men dit er det et langt og krevende utviklingsløp hvor vi må prestere hele veien, avslutter Lyngøy.