Oppdrettsanlegg representerer store verdier og ligger på steder hvor de utsettes for store krefter. Derfor er det helt avgjørende at arbeidet som gjøres på disse installasjonene gjøres på en forsvarlig måte.

- Når vi starter jobben med å legge ut et anlegg så er det gjort svært grundige beregninger fra leverandørens side. Vi følger alle spesifikasjoner for bolter og fester helt slavisk og i tråd med leverandørens spesifikasjoner. Det er viktig at dette gjøres ordentlig for oppdrettsanleggene utsettes for veldig mange ulike krefter, sier Knut Reitan som er fortøyningsansvarlig i Frøy Akvaservice på Sistranda.

Havbruksnæringens spesialfartøy, brønnbåtene, som blant annet brukes til transport av levende fisk, blir stadig større. Siden de må legge til ved anleggene for å få utført serviceoppdragene, må også anleggene forankres så godt at de tåler denne belastningen.

- Vi har sett en utvikling der dimensjonene på forankringen av anleggene har blitt mer robuste i takt med brønnbåtenes økte størrelse. I tillegg til brønnbåtene utsettes også anleggene for mange andre krefter som vær, vind og ikke minst strøm. Strøm er nok den aller største påvirkningen, for når strømmen tar tak i de store notposene er det snakk om store krefter som er i sving hvis anlegget for eksempel har et titalls merder. Da må vi forsikre oss om at vi har en holdekraft som er god nok, fortsetter han.

- I utgangspunktet følger vi leverandørens anbefalinger til punkt og prikke, men dersom det allikevel blir nødvendig med endringer gjør vi dem alltid i samråd med leverandørene.

Inspeksjoner og vedlikehold

Reitan har arbeidet i havbruksnæringen i mer enn 30 år og sett alle forandringene som denne næringen har gått igjennom:

- Det har vært en voldsom utvikling. Jeg husker hvor manuelt alt var før, da lagde oppdretterne for eksempel sitt eget fôr selv av sildemel og fôringen skjedde manuelt. I dag snakker vi gjerne om store helautomatiske anlegg der fôringen skjer nærmest bare ved å trykke på noen knapper, forteller han.

Den teknologiske utviklingen gjør at serviceselskapene har tatt i bruk ROV-er for ulike undervannsinspeksjoner. Som dokumentasjon på undervannsarbeidene bruker de i dag også gjerne stillbilder eller video:

- Som sluttdokumentasjon legger vi alltid igjen en video som viser hver enkelt line i sin helhet, slik at det er enkelt for kunden å kunne kontrollere den jobben som vi har utført. Vi foretar også jevnlige fortøyningsinspeksjoner. Noen foretar vi månedlig, andre kanskje hver tredje måned, sjette måned, eller etter hvert uttak. Da foretar vi nødvendig kontroll av linene og foretar for eksempel etterstramming hvis det er nødvendig. Alt vi gjør dokumenteres deretter på samme måte, forklarer Reitan.

 

Frøy Server

SERVICEARBEID: Frøy Server driver med servicearbeid. Foto: sos@vindfang.com


 

En annen viktig operasjon ute på oppdrettsanleggene er rengjøring av merdene:

- I dag har vi seks eller syv båter som bare holder på med rengjøring av merdene. Vaskeintervallene varierer fra syv dager til tre uker. Da bruker vi egne roboter som spyler nede i merdene. Dette er en veldig viktig jobb av mange grunner. For det første vil merd som gror igjen hindre vanngjennomstrømningen, da får fisken mindre oksygen og det hemmer veksten. Belastningen på fortøyningene blir også langt større når merdene gror igjen. Hvis det er mye groing slutter dessuten rensefisken å spise lakselus. Isteden begynner den å livnære seg på det som gror i merdene, og det vil vi jo helst ikke.

Større dimensjoner

Havbruksnæringen er i en kontinuerlig utvikling, og serviceselskapene utvikler hele tiden sine tilbud og tekniske løsninger i takt med utviklingen. Etterhvert som trendene går i retning av større anlegg lenger til havs vil denne bransjen stå overfor endringer som vil kreve nye løsninger:

- Havmerder og andre nye typer anlegg gjør at vi ikke bare må henge med på utviklingen, aller helst bør vi ligge i forkant og være med på å finne løsninger som ikke finnes i dag. Det er nettopp dette som gjør bransjen vår så spennende, konkluderer Reitan.