Av: Randi Linløkken, Rådgiver i Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet kan vise til at nesten alle personulykkene skjer på større fartøy (fra 24 meter og oppover), mens de fleste dødsulykkene skjer på mindre fiskefartøy (under 15 meter). Dette kan nok indikere at mindre fiskefartøy ikke er like flinke til å rapportere inn mindre alvorlige personskader.

Rapporteringsfrekvensen av ulykker i fiskeflåten gikk dessverre ned da Sjøfartsdirektoratet innførte nytt rapporteringsskjema. Det kan tenkes at økte administrative konsekvenser for den enkelte fisker ved å måtte sende inn to separate skjema, i tillegg til melding til forsikringsselskapet, kan være årsaken til nedgangen.

Ulykkesstatistikken

For å redusere eventuell underrapportering henter direkto­ratet også opplysninger fra andre kilder, herunder medieo­vervåkning, kommersielle kilder, politiet, hovedredningssentralene og andre aktører. Dette danner grunnlaget for direktoratets ulykkesstatistikk, og gir uunnværlig kunnskap i arbeidet for å forebygge fremtidige hendelser.

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykken på bakgrunn av fiskernes egne formuleringer rundt årsaker til ulykker beskrevet i ulykkesrapport (KS-0197). Hendelsesforløpet i rapportene gir oss en mer grundig bakgrunnsinformasjon om hva som er årsaker til ulykkene. Når vi vet årsaken er det lettere å forebygge at tilsvarende ulykker skjer igjen.

Det er viktig at ulykken meldes til Sjøfartsdirektorat umiddelbart etter at den har skjedd. Dersom det er behov for assistanse av noe slag skal en kontakte Hovedredningssentralen eller kystradiostasjon. Uavhengig om det er gitt melding til Sjøfartsdirektoratet skal en fylle ut og sende inn ulykkesrapport (KS-0197) til Sjøfartsdirektoratet. Dette skal gjøres innen 72 timer etter at hendelsen har funnet sted.


Randi Linløkken er rådgiver i Sjøfartsdirektoratet.


 

Undersøkelse av ulykker

Alle ulykkesrapportene som kommer inn til Sjøfartsdirektoratet blir registrert og arkivert. Ulykkene registreres som skipsulykke eller arbeids- og personulykke, avhengig av om ulykken medfører en skade på skip, miljø eller menneske. Mindre alvorlige ulykker og hendelser som faller utenom rapporteringsplikt kan bli registrert som en nestenulykke. Med unntak av hendelser på passasjerskip er det ikke rapporteringsplikt for nestenulykker. Sjøfartsdirektoratet oppfordrer likevel næringen til å rapportere slike hendelser der en mener dette kan ha læringsverdi for andre.

Sjøfartsdirektoratets avdeling for Risikostyring og HMS har fem saksbehandlere som følger opp ulykkene. De mest alvorlige ulykkene undersøkes av Statens Havarikommisjon for Transport. Omtrent halvparten av ulykkene som Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) undersøker er dødsulykker i forbindelse med fiskefartøy. SHT har som formål å utrede forhold ved ulykker som antas å ha en betydning for forebyggelsen av ulykkene. De har ikke som oppgave å ta stilling til sivilrettslige eller strafferettslige spørsmål.

Hvorfor vil vi ha melding av ulykker?

Kunnskap om ulykker og hvorfor de skjer er svært viktige for sjøsikkerhetsarbeidet, det er derfor av stor betydning at ulykker meldes inn til Sjøfartsdirektoratet. Utstedelse av sikkerhetsmelding vurderes dersom det finnes viktige erfaringer som kan overføres til andre aktører. I tillegg ønsker direktoratet å identifisere forbedringspotensial i tilsynet og utforming av regelverket.

Data benyttes av en lang rekke brukere internt og eksternt, både nasjonalt og internasjonalt