AquaCloud går ut på å samle inn data fra bedrifter og institusjoner fra havbruksnæringen i en felles skyløsning. Ved bruk av kunstig intelligens, levert av IBM Watson, kan en utarbeide lusevarsler og analysere seg frem til de beste strategiene for å bli kvitt lakselusen.

Økt presisjon

Sammen med data fra telling av lus, vil prosjektet basere seg på informasjon om mengden fisk i merdene, temperaturutvikling og strømforhold. Alle de innsamlede dataene skal analyseres ved bruk av AquaCloud, og man håper at det kan sendes ut advarsler før store luseepidemier slår til. Målsetningen er at ved økt presisjonen i prognoser og tiltak, vil bekjempelsen av lakselus bli mer effektiv og målrettet.

Prosjektet AquaCloud eies av partnerne i NCE Seafood Innovation Cluster AS. Partnerne består av produsenter, leverandører og forsknings- og utdanningsmiljøer i Norge. Fra havbruksnæringen deltar Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Salmonor. Informasjon om havstrømmer kommer fra Havforskningsinstituttet og data fra andre havbruksselskap gis av BarentsWatch.

– Selskapene i klyngen samarbeider allerede mye i dag, men informasjon til felles bruk på tvers av selskapene, er ikke så lett tilgjengelig. Den kunstige intelligensen og AquaCloud tilføyer mye, for den kan behandle enormt store mengder med data raskt og systemet lærer etter hvert som det får inn nye data, sier R&D Manager Björgólfur Hávarðsson i Seafood Innovation Cluster.


Lakselusprognoser. Den kunstige intelligensen i AquaCloud gir prognoser om lakselus ut fra et enormt stort datagrunnlag. Foto: Skjermdump/Seafood Innovation Cluster


 

Ønsker mange partnere

Selskapene i klyngen får tilgang til sine egne kjernedata i AquaCloud, men bare gjennomsnittet av de andre selskapenes data.

– AquaCloud baserer seg på svært streng datasikkerhet. Ingen partnere i klyngen har tilgang til data fra andre selskaper. Dataspesialistene til IBM er de eneste som har tilgang til alt, og de har et juridisk avtaleverk de må forholde seg til, sier han.

Klyngen ønsker å få inn så mye data som mulig, for å styrke datagrunnlaget.

– Kunnskap, innovasjon og entreprenørvirksomhet er de tre fokusområdene våre. Vår funksjon er å bistå alle klyngepartnere. De deltar frivillig i AquaCloud og målet er at vi kan løfte fram noe større sammen. Vi ønsker at så mange som mulig skal være med, både små og store selskaper - også de som ikke allerede er våre partnere. Vi vil få inn så mye data som mulig. Vi skal hjelpe hverandre, sier han.

Kostnadene forbundet med AquaCloud dekkes over deltakernes klyngemedlemskap. Selskap som ikke allerede er medlemmer i klyngen er velkomne til å bli med, som i tillegg til AquaCloud vil få tilgang til klyngens øvrige tjenester.

Beslutningstøtte allerede i andre kvartal

Det er av stor interesse for alle i havbruksnæringen å kontrollere lakselusa.

– Vi har nå forlatt pilotfasen, og går snart over i den mer operasjonelle fasen, AquaCloud 2.0. Vi vil da utvide fra 30 til 300 oppdrettsanlegg. Dette er en utrolig økning, som vil gi enda flere sammensatte data. Vi vil også utvikle modellen og ser frem til at deltakerne får beslutningsstøtte allerede i andre kvartal i 2018, sier han.

AquaCloud skal foreslå, hvor, når - og på sikt -hvilken behandling mot lakselus som er nødvendig. Samtidig jobber den kunstige intelligensen veldig raskt med å behandle alle dataene og gir daglige oppdateringer slik at en kan følge tett med på utviklingen i de enkelte produksjonsområder.

Samarbeidet kommer alle til gode

Kort fortalt innebærer AquaCloud at bedriftene deler data om lakselus med konkurrentene av samme grunn som det er viktig å dele informasjon om lus mellom familiene i en barnehage eller på en skole: Det hjelper ikke å være god alene, for lus spres fort. Samarbeid kommer alle til gode, bedrifter, fisk og barn.