Cermaq Norways nye settefiskanlegg på Forsan er et gjenbruksanlegg. Hovedårsaken til valget av gjenbruksløsningen var at Cermaq ønsket å øke planlagt produksjon ved anlegget.

– Vi ønsket å gå fra 8,4 millioner fisk i året til 12,2 millioner, og da var det viktig å unngå å bruke for mye vann, sier Marit Holmvaag Hansen som er produksjonssjef for settefisk i Cermaq Norway.

Begrensende faktor

Gjenbruksteknologien gjør Cermaq mindre sårbare i perioder med tørke enn dersom selskapet hadde valgt en ren gjennomstrømmingsløsning.

– Det er en grense for hvor mye vann vi får lov til å ta ut. Dersom det blir veldig tørt så vil man man fort nærme seg maksimal nedtapping av ferskvannskilde. I tillegg må vi redusere forbruket i god tid før det vil skje. Derfor benyttes denne teknologien slik at vi kan ha flere muligheter også dersom det skulle bli tørt, sier Hansen.

Gjenbruksløsninger benyttes helst i anlegg der vannressursen kan være en begrensende faktor. Opptil 50 prosent gjenbruk har nå blitt vanlig. 

Tilsetter oksygen

Hansen forteller at gjenbruksteknologien reverserer prosessene som fisken bidrar med i vannet.

– Når vannet kommer inn i karet så inneholder det masse oksygen, men når fisken puster så trekker den inn oksygen og ut kommer det CO2. Jo lengre vannet er i karet jo mer oksygen blir brukt og jo mer CO2 vil det bli i vannet.

CO2-luftere sørger imidlertid for å trekke karbondioksyden ut av vannet. Effektiv CO2 -lufting innebærer god kontakt mellom vann og luft.

– I tillegg til at CO2 blir trukket ut så blir det tilsatt oksygen til vannet - så vi gjør det motsatte av det fisken har gjort med vannet, sier Hansen.

Dermed kan det samme vannet brukes på nytt igjen. Ved normal foring kan man med CO2-lufting mer enn halvere tilført vannmengde til karet. Hver av CO2-lufterene på Forsan har en kapasitet på litt over 4000 liter i minuttet. Med til sammen 24 kar så er det litt over 100 kubikk i minuttet som kan gjenbrukes.

– Og vi har egentlig et maks vannbruk på 90 kubikk i minuttet, så vi har ganske god kapasitet.  


Gjenbruksteknologien gjør Cermaq mindre sårbare i perioder med tørke enn dersom selskapet hadde valgt en ren gjennomstrømmingsløsning. Foto: Torbjørn Sandbakk Havnevik AS


Mer avansert system

En annen løsning som brukes i stor grad er resirkuleringsteknologi. Her renses vannet fra karene både mekanisk og biologisk før det returneres tilbake i karene. I motsetning til et resirkuleringsanlegg så kan imidlertid ikke et gjenbruksanlegg ta ut partikler fra blant annet fiskeforet i vannet.

– Det er derfor vi kun bruker det på 60 prosent – det gjøres en vurdering på hvor mye partikler vi kan ha i vannet. Når vi kjører på 60 prosent er det veldig klart og fint vann, men skulle du kjørt noe mer enn det så ville mann fått et grumsete vann.

Et resirkuleringssystem har biofiltre, hvilket gjenbrukssystemene ikke har. Biofiltre består av en kompleks blanding av levende mikroorganismer som spiser opp slammet som passerer filteret.

– Et resirkuleringsanlegg er imidlertid mye større og mer avansert å drive, og det er mye mer utsatt dersom det skjer noe feil. Det er en viktig grunn til at vi valgte å gå for et gjenbrukssystem, sier Hansen.

Det krever også mer kompetanse å drive et resirkuleringsanlegg enn et gjenbruksanlegg.

Gode resultater

Hansen opplyser at anlegget i Forsan har fungert meget bra siden det ble åpnet i fjor. Fiskehelsen har også vært god.

– Fisken har vokst godt og vi har hatt gode resultater.

Driftsvennligheten og fleksibiliteten har også vært som ønsket.

– Ja, det er et fint anlegg. Vi vil jo bruke anleggene på en smart og best mulig måte, og det har vi fått til med en god produksjon.