Institutt for maskin- og marinfag har tradisjonelt hatt studieprogrammer for allmenn maskin, marinteknikk og produksjonsteknikk.

- Men vi har hele tiden utviklet undervisningstilbudene våre, så i 2004 opprettet vi et eget studium i energiteknologi. Det var vårt svar på det grønne skiftet, og et studium hvor vi fokuserer mye på fornybar energi. Studiet kom på plass etter ønsker fra den lokale industrien og næringslivet. Tre år senere kom det ønsker fra olje- og gassindustrien på Vestlandet om et studium i undervannsteknologi, drift og vedlikehold. På bakgrunn av dette ønsket opprettet vi en treårig bachelorutdanning i dette faget, sier Nils Ottar Antonsen som er instituttleder ved institutt for maskin- og marinfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Suksesshistorie ble nedtur

På kort tid ble studiet veldig populært. Interessen for å delta på studiet økte faktisk proporsjonalt med oljeprisen:

- Alt så nærmest ut til å vokse inn i himmelen, og i 2011 var søkningen til dette studiet så stor at det ble det vanskeligste ingeniørstudiet på bachelornivå å komme inn på i hele Norge, forteller Antonsen.

I 2014 var det omlag 100 studenter som begynte på dette studiet i Bergen og Florø. Året etter ble studiet også rullet ut i Kristiansund.

- Men da oljeprisen sank, sank også antall søkere til studiet, og i høst var det bare 24 studenter som startet på studiet. Derfor bestemte vi oss for å se nærmere på studiets innhold slik at det blir bedre tilpasset, fortsetter han.

Et nytt og bredere studium

Siden det fortsatt vil være behov for ingeniører innen olje- og gasssektoren i mange år fremover, vil Høgskulen på Vestlandet fortsatt utdanne de ingeniørene som denne sektoren trenger. Men de har også sett på hvilke andre behov som det trengs ingeniører til:

- Og da er det særlig havbruksnæringen som utpeker seg som høyaktuell, siden veksten innen denne sektoren har vært formidabel og man forventer at den vil vokse kraftig i årene som kommer. Derfor vil det nye studiet bytte navn til havteknologi og bli et litt bredere studie, der det blir mulighet til å spesialisere seg et stykke ut i studieløpet, sier Antonsen.

De første årene blir det de samme basisfagene som alle ingeniører studerer, men etter tre semestre vil studentene få muligheten til å velge studieretning. De kan enten velge subsea, som er den tradisjonelle olje- og gassutdannelsen som høgskolen tilbyr i dag, ellers kan studentene velge å gå i retning av havbruksnæringen.

- Vi innretter innholdet i det studiet som har med havbruk å gjøre slik at studentene blir satt best mulig i stand til å løse havbruksnæringens fremtidige utfordringer. Studentene vil få en kort innføring i fiskefysiologi, videre vil de studere hele prosessen om hvordan oppdrett fungerer fra smolt til slakteklar fisk. Det blir også mulig å studere hvordan lukkede anlegg med resirkulering av vann fungerer. Dette er høyaktuelt siden man kan bli kvitt lakselusproblematikken i slike anlegg. Mange av fremtidens oppdrettsanlegg vil sannsynligvis legges lengre ute til havs, og da trenger man anlegg som er konstruert for slik bruk. Derfor kan maritime konstruksjoner også være et aktuelt fag.

Starter neste år

Innholdet i Havteknologistudiet har de arbeidet med dette året, og etter at det har blitt godkjent er planen at de første studentene kan søke til sommeren og starte på studiet høsten 2018.

- Det ser vi frem til. Da kan vi tilby en mer tidsriktig bachelor i havteknologi som tilbyr disse to retningene. I samarbeid med universitetet i Bergen har vi også startet opp et toårig masterstudium i havteknologi. På den masteren er fordypningen marine installasjoner. Studiet startet i høst, og dette regner vi også med at vil bli et populært studie fremover, avslutter Antonsen.