Home » Fremtidens havrom » Går offshore for å øke matproduksjonen
Sponset

En stadig voksende verdensbefolkning gjør at vi må se til havet for å møte den økende etterspørselen etter proteiner.

Oppdrettsindustrien globalt opptar store områder både på land og langs kysten. Men arealene er begrenset og tradisjonell oppdrett er derfor ikke i stand til å møte verdens voksende matbehov. Mulighetene fremover ligger i utviklingen av lukkede systemer i fjordene, landbaserte anlegg eller fiskeoppdrett offshore.

– I takt med den økende etterspørselen av proteiner vil produksjonen av sjømat vokse betraktelig i de kommende årene. Oppdrettsbransjen er avhengig av å bruke ny teknologi og utvikle nye løsninger for å imøtekomme denne etterspørselen, sier Frode Kamsvåg, leder for forretningsutvikling for marine strukturer i DNV.

Frode Kamsvåg

Leder for forretningsutvikling for marine strukturer i DNV

Spennende muligheter

Regjeringen har gjennom Fiskeridepartementet gitt rundt 20 utviklingstillatelser for prosjekter «med betydelig innovasjon og investeringer», som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Flere av disse er relatert til offshore virksomhet.

– Den norske havbruksgiganten SalMar har mål om å doble produksjonen sin innen 2030 ved bruk av Ocean Farm- og Smart Fish Farm-konseptene. Dette er blant annet basert på at de ser gode resultat på fiskehelse, tilvekst og dødelighet av fisk i sitt Ocean Farm-konsept sammenlignet med det de oppnår for de konvensjonelle produksjonsenhetene sine. De planlegger derfor bygging av enheter for bruk på mer eksponerte lokasjoner for å oppnå produksjonsmålet sitt. Dette er også en indikasjon på en bransjetrend – at ledende aktører ser på mer eksponerte lokasjoner eller offshore for vekst.

Norge viser vei

Ifølge Kamsvåg har Norge vært først ute med å gjøre investeringer i oppdrett til havs og fungerer nærmest som en inkubator for nye konsepter. Derfor ser andre nasjoner til Norge for inspirasjon og samarbeid.

– Nye nasjoner dukker stadig opp som potensielle vekstmarkeder hva angår havbruk. I DNV, har vi erfaring fra flere internasjonale prosjekter, for eksempel med Kina, som representerer én av nasjonene med et betydelig vekstmarked. Slike partnerskap og samarbeid gir en robust plattform for global vekst i en spirende industri, fastslår han.

Foto. Getty Images

Definerer en ny offshoreindustri for oppdrettsanlegg

Per Arild Åland er leder for forretningsutvikling i offshore klasse i DNV og forklarer at «fiskeoppdrett til havs» etter hvert utvikler seg i retning store og komplekse stålkonstruksjoner som er beregnet for værutsatte marine miljøer.

– Disse enhetene kan plassers i utsatte havområder for å dra nytte av effekten av havstrøm til vannutskifting og dermed forbedret vannkvalitet. Oppdrettsanleggene er større og mer robuste enn tradisjonelle merder og bygget i samsvar med godt etablerte offshore-standarder for å sikre trygg operasjon. Moderne merder er preget av høy automatiseringsgrad og digitale løsninger, samt andre funksjoner tilrettelagt for å sikre bærekraftig operasjon, forbedre fiskehelsen og effektivisere daglig drift, sier han.

Per Arild Åland

Leder for forretningsutvikling i offshore klasse i DNV

DNV har omfattende multidisiplinær kompetanse på offshore-virksomhet og aquakultur, og har klassifisert alle seks installasjoner satt i drift i Norge så langt. Blant disse er Aquatraz for Midt-Norsk Havbruk med fire enheter i Midt-Norge, mens Nordlaks satte Jostein Albert i drift sist sommer, et 385 meter langt oppdrettsanlegg med plass til 10.000 tonn laks.

– SalMar Ocean sin Ocean Farm 1 er like imponerende og var den første i sitt slag som ble satt i drift for noen år siden. Den er 68 meter høy og 110 meter i diameter, med et volum på 250.000 kubikkmeter. I tillegg til disse seks installasjonene er flere under planlegging der bygging med DNV-klasse er spesifisert, forteller Åland.

Nytt marked for offshore havbruksforsyningsfartøy

For å kunne flytte oppdrettsaktiviteten offshore, er det både behov for nye typer strukturer og samt nye fartøyløsninger som kan støtte disse moderne enhetene.

– Mens mange mindre båter brukes for å betjene kystnære merder i dag, vil det i fremtiden være et økt behov for mer robuste fartøy. Disse nye arbeidsbåtene vil trolig minne mer om de typiske offshore forsyningsfartøyene vi kjenner så godt.

– Nye drivstoff- og framdriftssystemer vil også være nødvendig for å oppfylle fremtidige utslippskrav. Selv om enkelte merder plasseres langt ute på havet vil forsyningsbåtene seile i håndterbare avstander til merdene, noe som gjør det enklere å velge grønne alternativer for framdrift, sier Åland.

Ser det større bildet for havbruk

Bente Pretlove, programdirektør for havrommet i DNV sin forskningsavdeling, fremhever at det er mer enn teknologi som får betydning når oppdrettsnæringen flyttes offshore.

Bente Pretlove

Programdirektør for havrommet i DNV sin forskningsavdeling

– Vi jobber med analyser og rapporter som ser på både muligheter og utfordringer knyttet til havrommet mot 2050. Det er svært viktig med en helhetlig tilnærming og vurdere interaksjonene mellom de forskjellige havbaserte næringene når det kommer til vekst, miljø og havets helse, sier Pretlove.

– For å finne gode løsninger på fremtidens muligheter innen havbruk må også ulike fagdisipliner samarbeide og trekke på hverandres erfaringer. Det er for eksempel svært viktig å kombinere teknologisk ekspertise med en grunnleggende bevissthet om fiskehelse og -velferd. DNV har et unikt sammensatt fagmiljø innenfor oppdrett, offshore-virksomhet og klassifisering av fartøy. Dette tette samarbeidet er avgjørende for at våre kunder skal lykkes i sine prosjekter, avslutter Pretlove.

Neste artikkel