Home » Fremtidens havrom » Havet vi trenger for fremtiden vi ønsker oss
Sponset

Disse ti satsningsområdene vil legge grunnlaget for det norske bidraget til et sunt, bærekraftig og forstått hav når havforskningstiåret er omme – og du kan være med å påvirke.

For å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, ble havforskningstiåret for bærekraftig utvikling vedtatt av FN. På nasjonalt plan har ti områder blitt identifisert som konkrete satsinger for å nå målet. Er du enig i at disse områdene er de viktigste for et rent og rikt hav, eller er det andre områder som er viktigere? Forskningsrådet ønsker nå innspill fra alle havinteresserte.

– Med havforskningstiåret settes havet på dagsorden. Norsk havforvaltning og havforsking er god, men vi kan likevel bli bedre. Forskningsrådet har et ønske om at det skal være en større bevissthet rundt den vitale viktigheten av havet når dette tiåret er omme. Av erfaring vet vi at for eksempel plastproblematikken opptar mange mennesker, og ønsker også et slikt engasjement for havet fra både barn og voksne, sier Kjersti Fjalestad, leder for Forskningsrådets havsekretariat som følger opp den norske innsatsen under havforskingstiåret.

Kjersti Fjalestad, leder for Forskningsrådets havsekretariat som følger opp den norske innsatsen under havforskingstiåret. Foto: Forskningsrådet

Sunn sjømat til alle

Satsningsforslagene inneholder, i skrivende stund, blant annet problemstillinger som hvordan verdiskapningen fra havet skal komme alle til gode, viktigheten av å kjenne til samspillet mellom klima og miljø, og hvordan sikre sunn sjømat til alle.

– Forslaget om hvilke områder vi som land skal satse på er noe vi virkelig tror vil ha en stor betydning for «havets helse» og oss mennesker, som tross alt bruker havet på mange måter. Verden trenger mer mat. Dette gir muligheter, ikke minst for norsk akvakultur, men medfører også utfordringer som vi gjennom satsningsforslaget skal være med på å møte. Ved å optimalisere utnyttelsen av våre ressurser kan vi få en større forsyning av sjømat. Her tror vi at Norge har noe å bidra med, også utover våre egne havområder, sier Peter Haugan, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, tidligere leder og nåværende rådgiver i FN-organet Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC), og leder av ekspertgruppen som har foreslått de ti satsningsområdene.

La grunnlaget for forslaget

Da planleggingsprosessen for havforskningstiåret ble satt i gang for ett år siden ble det en internasjonal enighet om at havet innen 2030 må nå en tilstand med seks grunnleggende egenskaper. Havet må være rent, sunt, forutsigbart, trygt, bærekraftig og produktivt, og ikke minst tilgjengelig og forstått av allmennheten. Det var også disse egenskapene som la grunnlaget for ekspertgruppens forslag.

– Formålet med ekspertgruppen, som blant annet består av glimrende havforskere og representanter fra næringslivet og frivillige organisasjoner har vært å foreslå nasjonal forskning som kan engasjere til gode handlinger for havet, som vi jo er helt avhengig av skal vi nå FNs bærekraftsmål, sier Haugan.

Peter Haugan, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. Foto: Christine Fagerbakke / HI

Må kommuniseres riktig

– Vi trenger havforskning og at forskningen tas i bruk, men vi er også nødt til å kommunisere på en slik måte at engasjementet og forståelsen for havets betydning opptar mange nok til at tiltakene vil fungere. For å skape havet vi trenger for fremtiden vi ønsker oss vil det være avgjørende å tilrettelegge for samarbeid, også på tvers av landegrensene, legger han til.

Fakta

Her er forslaget for norsk satsing under FNs havforskningstiår:

– Samspill mellom klima og miljø
– Helhetlig havforvaltning
– Sunn sjømat til alle
– Fornybar energi fra havet
– Miljøvennlig maritim transport
– Et hav av data
– Hvem skal eie havet?
– Arktis fullt og helt, ikke stykkevis og delt
– Global havøkonomi og bistand
– Alle kan hav!

Vil du gi innspill på de ti satsingsområdene? Gå inn på www.forskningsradet.no, finn nyheten «Havforskningstiåret og Norge» og gi dine innspill innen 9. juni.

Både næringsliv, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og andre havinteresserte er velkommen til å gi innspill.

Av Andreas Aguilera Myrvold

Nesta artikkel