Home » Fremtidens havrom » Helseutfordringer for laksen i lukkede anlegg
fiskevelferd

Helseutfordringer for laksen i lukkede anlegg

AkvaFutures anlegg i Sæterosen i Brønnøy kommune. Foto: AkvaFuture AS/Visual 360

Undersøkelser viser at det er både gevinster og problemer for laksen i lukkede merdsystemer. Samtidig er laksens helsetilstand fortsatt lite dokumentert.

Av: Veterinærinstituttet

– Lakselus er en hovedårsak til at mange firmaer er involvert i utvikling og testing av ulike varianter av lukkede merder. Selv om flere av prosjektene har hevdet å ha gode resultater i form av sprekere fisk, god vekst og lav dødelighet etter utsett, er dokumentasjonen av laksehelsen i lukkede merder mangelfull, sier forteller Arve Nilsen, veterinær og doktorgradsstipendiat ved Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet har vært involvert i flere prosjekter med testing av lukkede merder og er også invitert som helsefaglig partner i flere nye teknologiprosjekter.

Kan unngå lakselus

Lukkede sjøanlegg kan drives helt uten påslag av lakselus. Den miljømessige og økonomiske gevinsten ved å unngå lusesmitte til villfisk er stor. Ved å forebygge lusesmitte, kan man også unngå lusebehandlinger og de skadene på både oppdrettslaks og miljø dette kan medføre.

– Målet med  drift i lukkede merder er å redusere dødeligheten og øke veksten. Økt vekst kan oppnås fordi lukkede anlegg som bruker dypvann har en mer stabil vanntemperatur, og fordi anleggene kan styre og regulere vannhastigheten. Dette har vist å gi en raskere og mer effektiv vekst, sier Arve Nilsen.

Men det finnes også utfordringer. Veterinærinstituttet har ved uttesting av lukkede merder i sjø vist at særlig gjellesykdommer, hudskader og sår utpeker seg som helseproblemer.  I tillegg har viktigheten av god vannkvalitet blitt tydelig. God smittehygiene og god fiskevelferd er nødvendig for et godt resultat.

Bidratt til å utvikle modeller for god vannkvalitet

Veterinærinstituttet har vært med på å utvikle nye modeller for å beregne hvor mye fisk det kan være i lukkede merder for å sikre at vannkvaliteten blir god nok for fisken.

—  Fisken må ha nok vann og plass til å svømme, den må ha god vannhastighet for å få fysisk trening, og det må være nok vannutskiftning til at friskt vann kommer inn og avføring og andre avfallsstoffer fraktes ut. Det er også viktig at vannet har en kvalitet og en utskiftingstid som bidrar til stabil og god bakteriebalanse, forteller Arve Nilsen.

avatar

Arve Nilsen

Veterinær og doktorgradsstipendiat ved Veterinærinstituttet

Kartlegger vannkvaliteten

Fisken i merdene spiser mat og bruker oksygen til å forbrenne fôret. Det blir til avfallsstoffer som CO2 (karbondioksyd), vannløselige nitrogenforbindelser (amoniakk og urea) og avføring (ufordøyde partikler). I høye konsentrasjoner kan disse være problematiske for vannkvaliteten og fiskehelsen. Veterinærinstituttet leder prosjektet KOMPAKT som er finansiert av Norges Forskningsråd, hvor forskerne fra Veterinærinstituttet, Høgskulen på Vestlandet og NORCE har kartlagt vannkvaliteten og hvordan den varierer i de lukkede merdene.

— Vi kan beregne hvor mye avfallsstoffer fisken produserer ved ulike temperaturer og fiskestørrelser, måle vanngjennomstrømmingen for så å beregne hvor mye fisk som kan være i merdene før det går ut over fiskens helse. Kjenner vi fiskens stoffskifte og vanngjennomstrømmingen i merdene kan vi beregne hvor mye fisk som kan være i merdene før det går ut over vannkvaliteten og miljøet til fisken, avslutter han. 

Next article