Home » Fremtidens havrom » Mulighetsrommet Norge har innen livsvitenskap er enormt
Life science

Mulighetsrommet Norge har innen livsvitenskap er enormt

Grønt blad
Grønt blad
Foto: Unsplash

Livsvitenskap er et område som har stort vekstpotensial og kan bidra til å øke norsk eksport.

The Life Science Cluster er et klyngesamarbeid som skal føre industri og forskning sammen for å skape nye produkter og tjenester som kan kommersialiseres.

– Vi ønsker å stimulere utviklingen i riktig retning, og det spesielle med vårt klyngesamarbeid er at vi samarbeider på tvers av industrisiloer, det er det nesten ingen andre klynger som gjør. Det betyr at vi fører aktører innen helse, marin sektor, landbruk og industriell sektor sammen. Ideene som kommer ut av slike møter kan bli til banebrytende, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen som er daglig leder i The Life Science Cluster.

Et hav av muligheter

De fleste forbinder nok livsvitenskap først og fremst med helse. Livsvitenskapen favner mange flere områder, men helse er viktig. Legemidler og diagnostikk står allerede for 85 prosent av den norske helseindustrieksporten. Det er bra, men Danmarks eksport er til sammenligning 20 ganger høyere enn vår.

Hanne Mette Dyrlie Kristensen

Hanne Mette Dyrlie Kristensen

Daglig leder, The Life Science Cluster

Foto: TLSC

– Det er egentlig slike tall vi burde strekke oss etter nå som vi etter hvert må se etter andre næringer å satse på etter oljen, slår Dyrlie Kristensen fast.

Innen landbruk skjer det også mye spennende. Et eksempel er NMBUs prosjekt som har fått navnet «Foods of Norway». Det er et prosjekt hvor målet er å utvikle fôr til fisk og dyr ved bruk av bærekraftige nye ingredienser, for eksempel gjennom å utnytte restråstoff fra treindustrien. Fôret har vist seg å ha egenskaper som er gunstig for tarmbalansen, noe som gjør at bøndene kan redusere antibiotikabruken ved å benytte dette fôret.

– Innen marin sektor kan jeg trekke frem Pharmaq. De produserer vaksiner for fisk, noe som er avgjørende for vekst i havbruket. Uten disse vaksinene ville ikke tallene fra oppdrettsnæringen vært like gode som de er i dag, fortsetter Dyrlie Kristensen.

Innen havbruket arbeides det også med å finne mer bærekraftige fôrtyper som inneholder mindre annen fisk og soya. Løsningen vil de kanskje finne i prosessering av marint restråstoff.

– Disse eksemplene viser litt av bredden i det vi driver med og hvilket potensial som livsvitenskapen har, tilføyer hun.

Livsvitenskapen passer til Norge

Norge er svært konkurransedyktige når det kommer til kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Det er også en fordel at vi er vant til å bruke digitale løsninger.

– Derfor er det viktig at vi utnytter de sterke sidene våre. The Life Science Cluster kan være fødselshjelpere i en slik utvikling. Vi fikk nettopp status som Arenaklynge, det er et kvalitetsstempel og vil også gi oss en bedre finansiell base. Dette vil helt sikkert også bidra til å styrke samarbeidet med andre klynger, og vi er allerede godt i gang.

Hovedtyngden av de over 80 medlemmene i The Life Science Cluster er industriselskaper, men underleverandørindustrien spiller også en viktig rolle, forklarer Dyrlie Kristensen:

– Et godt eksempel er Curida på Elverum. De produserer medikamenter her til lands – det er essensielt for å beholde verdiskapingen i Norge. Curida har også et stort internasjonalt nettverk som andre kan dra nytte av. Helt til slutt vil jeg også trekke frem verdien av det nordiske samarbeidet vi har. Norden er en sterk og kjent merkevare, som gir en god plattform for felles arrangementer og profilering når industrien jobber internasjonalt. Dermed styrker det nordiske samarbeidet vår internasjonale posisjon, og legger enda bedre grunnlag for videre vekst i life science som eksportindustri, avslutter Dyrlie Kristensen.

Av Tom Backe

Nesta artikkel