Home » Fremtidens havrom » Norge er ledende på å bygge miljøvennlig
Fremtidens havrom

Norge er ledende på å bygge miljøvennlig

Dronen skal aldri være nærmere fartøyet enn 50 meter og følges alltid av en mob-båt et stykke bak skipet. Foto: Nordic Unmanned

FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk. Totalutslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050.

Av: Eirik Knutsen

Skipsfart er en betydningsfull og positiv bidragsyter til bærekraftig utvikling, men også i skipsfarten må tiltak gjøres for at utslipp skal minimeres.

– I Norge ligger vi meget godt an i arbeidet med å redusere utslipp i forbindelse med skipsfart. Målene som er fremlagt av IMO er veldig høye, men likevel overkommelige, forteller Olav Akselsen, Sjøfartsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

avatar

Olav Akselsen

Sjøfartsdirektør, Sjøfartsdirektoratet

Akselsen forsvarer det høye ambisjonsnivået med at målene ikke er tatt ut av løse luften, men baserer seg på hva som må til for å snu den negative trenden klima er inni.

Det er særlig to hovedpunkter som er hovedproblemene i utslipp i skipsindustrien: Utslipp av farlige klimagasser som NOx (Nitrogenoksid), SOx (svovel) og hva man får lov til å dumpe i sjøen av kloakk og søppel.

Svovel i drivstoff

I 2012 innførte IMO nye regler for å redusere svovelnivået i drivstoff til 3,5 prosent. Nå er det lagt frem nye regler som senker det lovlige svovelnivået til 0,5 prosent fra 2020. I tillegg finnes det egne regulerte områder som har enda strengere krav til nivået av svovel i drivstoff.

For å etterkomme kravene IMO stiller for å redusere totalutslippene, er det gjort store endringer i norsk skipsindustri. Blant annet med tanke på fysisk utforming av skip, motor, drivstoff, energieffektivitet og hva slags materiell som blir benyttet i skipene.

I følge Akselsen er norske skipsverft ledende når det kommer til å bygge bærekraftig.

– Det bygges med lettere materialer enn noen gang. Det er også et stort fokus på å utvikle og benytte seg av andre typer drivstoff. For eksempel ble den første helelektriske fergen bygget i Norge for fire år siden – nå er flere helelektriske ferger under bygging og planlegging. I tillegg bygges det nå flere hybridskip, hvor man kombinerer batteriteknologi med annet drivstoff, som for eksempel LNG (flytende naturgass).

Blant annet er det besluttet at alle av Hurtigrutens skip skal bytte ut tradisjonelle dieselmotorer med store batteripakker og LNG gassmotorer før 2021.

Droner over norske farvann

For å kontrollere utslippene fra skip i norske farvann har Sjøfartsdirektoratet i mange år tatt prøver av drivstoffet som skipene bruker. Blir det registrert nivåer som er skadelig for miljøet kan rederiet risikere overtredelsesgebyrer opp mot 600 000 kroner.

– Tidligere var vi avhenginge av å gå ombord i skipene, hente ut prøvene, for så å sende de til testing. Bare det å hente ut prøven kunne ta en hel arbeidsdag. I tillegg kunne det ta opp mot 14 dager før vi fikk svar på prøvene og da kunne skipene være på andre siden av jorden.

Nå har direktoratet fått en rekke teknologiske hjelpemidler som skal stoppe de som kjører med ulovlig drivstoff utenfor den norske kysten. Et av de nyttigste hjelpemidlene så langt har vært droner, gjennom et samarbeid med Kystvakten og Kystverket.

– Dronen er utstyrt med en rekke ulike sensorer som måler svovelnivået i eksosen. Undersøkelsen kan gjøres i fart og tar omtrent 30 minutter. Gir sensoren under dronen utslag vil direktoratet gå ombord ved første anledning for å ta prøver av drivstoffet for korrekt verifisering av svovelinnhold.

Frem til oktober i år var det gjennomført 205 inspeksjoner for å sjekke svovelinnhold i skipseksos. Totalt ble det avdekket fem brudd og rederiene fikk overtredelsesgebyrer på mellom 250 000 og 600 000 kroner.

close
reload


Next article