Home » Fremtidens havrom » PwCs Sjømatbarometer – et fremtidsbilde av sjømatnæringen i Norge
Sponset

PwCs Sjømatbarometer skal gi et fremtidsbilde av sjømatnæringen i NorgeNorge har en visjon om at vi i større grad skal leve av godene havet kan gi oss, men både oppdrettsaktører og PwC selv mener vekstvisjonen på fem millioner tonn oppdrettslaks innen 2050 er lite realistisk.

– Det er mulig, men visse tiltak må på plass før det blir en realitet, sier sjømatrådgiver i PwC Bergen, Marte Vassbotten.

Marte Vassbotten

Sjømatrådgiver i PwC Bergen

Vassbotten har sammen med et dedikert sjømat-team i PwC grunnlagt Sjømatbarometeret som skal ta temperaturen på sjømatnæringen hvert andre år. Det er lederne i bransjen som har gitt sine innspill sammen med PwCs egne tanker og analyser, og det engasjerte teamet er opptatt av å gi næringen en stemme og å skape debatt. Årets Sjømatbarometer viser at to av tre oppdrettsaktører mener at vekstvisjonen er urealistisk.

– Barometeret gir et bilde av en bransje som trenger å modnes, forteller Vassbotten. Sjømatnæringen bør utvikle seg på en bærekraftig måte og heldigvis svarer majoriteten at de nå ser bærekraftig produksjon som en av de viktigste driverne for økt sjømatetterspørsel, forklarer Vassbotten som selv kommer fra en familie med eget oppdrettsselskap på Vestlandet.

Dyr sjøkonsesjon

I 2019 produserte Norge rundt 1,4 millioner tonn laks og aure og det magiske målet i 2050 er på fem millioner tonn. Vassbotten mener det er flere tiltak som må igangsettes om dette skal bli en realitet.

– Sjøkonsesjoner i Norge er både dyre og vanskelige å få, og dersom en vil vokse i volum så må man finne andre veier. Skal vi nå visjonen må rundt halvparten av dagens oppdrettslaks produseres til slaktestørrelse på land og mye av produksjonen må skje gjennom utsetting av postsmolt i sjø. Det vil si fisk på rundt en kilos vekt. I tillegg må alle sonene i trafikklysmodellen ha grønne lys. Det må bli enklere å drive med oppdrettslaks i Norge, og det må komme nye runder med løyver, raskere, sier Marte.

Konsesjon på land koster ingenting og bare ved årsskiftet var det planlagt produksjon av cirka 600.000 tonn med laks på land i Norge. Dette tilsvarer nesten halvparten av dagens produksjon i sjø. I utlandet er det planlagt produksjon av over én million tonn laks.

Krav til bærekraft

Landbruket i EU har krav om nesten 50 prosent reduksjon av klimautslipp innen 2030, og lignende krav kan komme for sjømatnæringen. Fremtidige krav fra EU kan gjøre finansiering vanskeligere og dyrere å oppnå, og det vil dermed være viktig å jobbe kontinuerlig med bærekraft. 

– Sjømat er mer klimavennlig enn en del annen mat, og kundene drar i en bærekraftig retning. Det er viktig at næringen fremover reduserer klimafotavtrykket, sier Vassbotten.

Nedgang i etterspørsel under Covid-19

Det har i 2020 vært en nedgang i eksportverdien av sjømat og etterspørselen etter laks og torsk i hotell- og restaurantnæringen er redusert. Sild derimot har økt i pris og selges fra dagligvare, så her har etterspørselen vært stabil.

Om Norge som havbruksnasjon vil nå sin vekstvisjon i 2050 vil vise seg, men i årets oppdaterte Sjømatbarometer har det kommet flere utviklingsløyver og nye produksjonsformer, både på land og til havs, har begynt å materialisere seg. I tillegg har næringen i større grad tatt i bruk ny teknologi i produksjonen, og bærekraftig produksjon er høyere på agendaen.

– Vi er ikke der vi burde være med hensyn til vekst, men det gjenstår å se hvordan det hele utvikler seg. Det er ikke umulig, avslutter Marte Vassbotten.

Les mer om PwCs Sjømatbarometer her!

Tekst: Cathrine Naglestad, [email protected]

Neste artikkel