Hva mener advokatene om Nærings- og fiskeridepartements forslag til regler for havbruk til havs? Og hva mener de er viktig i det videre arbeidet med regelverket? Vi har spurt et utvalg advokater.
Gerd Aaland Fagerli
Advokat (H) / partner i Harris Advokatfirma AS
1. Hvorfor skal Norge drive med havbruk til havs?
Skal vi utvikle oss og fortsatt lykkes som havbruksnasjon, er det viktig at det tilrettelegges for innovasjon. Nye tillatelser til havs vil bidra til nye produksjonsformer og ny teknologi. Videre tilsier miljøhensyn at noe av veksten bør skje til havs. Lakselus er p.t. det eneste parameter som benyttes når det vurderes hvilken farge et produksjonsområde skal få etter trafikklysmodellen. To av områdene har nylig fått rød farge og produksjonen der må reduseres. Til havs derimot vil potensialet for smittespredning av lus være beskjedent.
2. Hva mener du om Nærings- og fiskeridepartements forslag til regler for havbruk til havs?
Departementet trekker frem tre punkter i forslaget: innovasjon, tidsbegrense tillatelser og forenkling. Skal innovasjon oppnås, må næringen finne det regningssvarende å satse til havs. Å tidsbegrense tillatelsene begrenser eller hindrer ønsket innovasjon. Regjeringen har nylig bedt et utvalg om å vurdere tidsbegrensning av tillatelser. At departementet før utvalgets utredning foreligger, foreslår å tidsbegrense tillatelsene til havs, er prematurt. Forslaget til regler er videre komplekst, og det må gjøres betydelige grep for å ivareta hensynet til forenkling.
3. Hva mener du er viktig i det videre arbeidet med regelverket?
Det er viktig at arealavveiingene skjer så tidlig som mulig i søkeprosessen og på et høyt politisk nivå. Den offentlige konsekvensutredningen bør derfor inneholde vurderinger av om området er egnet basert på miljøhensyn, hvilke næringsinteresser som bør gis forrang, og om det er grunnlag for sameksistens. Videre er det viktig at tillatelsene fritt kan overføres og pantsettes for å sikre næringen tilgang til kapital fra investorer og finansinstitusjoner. Hvis forvaltningen skal godkjenne overføringer av tillatelser til havs som foreslått, kan det redusere tilgangen til kapital. Dette ikke minst fordi en godkjenning også vil kunne begrense adgangen til pantsettelse.
Tore Fjørtoft
Partner PhD i Advokatfirmaet Schjødt
1. Hvorfor skal Norge drive med havbruk til havs?
Det er særlig fire grunner til det. For det første bør vi utnytte våre naturgitte fortrinn til å produsere animalske proteiner til en voksende verdensbefolkning. For det andre kan havbruk til havs bidra til å øke eksportvolumet og dermed styrke handelsbalansen. For det tredje kan det styrke konkurransekraften til den norske sjømatnæringen i en tid da tradisjonell oppdrett blir utfordret av andre produksjonsformer, bl.a. landbasert oppdrett. For det fjerde kan havbruk til havs ha store ringvirkninger for norsk teknologiutvikling og leverandørindustri. Et ytterligere moment er at det kan bidra til færre arealkonflikter i mer kystnære områder.
2. Hva mener du om Nærings- og fiskeridepartements forslag til regler for havbruk til havs?
Forslaget virker gjennomarbeidet, og intensjonen er god. Det er fornuftig å hente inspirasjon fra reguleringen av petroleums- og kraftsektoren, samtidig som det gjøres visse justeringer av hensyn til dyrevelferd og andre havbruksspesifikke forhold. Jeg er positiv til at det skal gjennomføres et samordningsmøte dersom en av sektormyndighetene vurderer å avslå en søknad. En konstruktiv dialog mellom aktørene er viktig gjennom hele prosessen, bl.a. for å redusere risikoen for avslag på et sent stadium. Tilsvarende bør mest mulig avklares gjennom den offentlige konsekvensutredningen før man går over i fasen med prosjektspesifikk konsekvensutredning.
3. Hva mener du er viktig i det videre arbeidet med regelverket?
For å nå målet om økt bærekraftig produksjon, er det viktig at departementet er lydhør overfor høringsinnspillene. De endelige reglene bør legge godt til rette for havbruk utaskjærs, samtidig som hensynet til fiskevelferd, miljø og andre berørte interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Rask oppfølgning av forslaget til konsesjonssystem står sentralt. Tilsvarende bør det raskt komme på plass rettslige rammer for havinstallasjonene. Blant annet må det avklares om rettsstiftelser i installasjonene skal registreres i skips- eller akvakulturregisteret, og hvordan installasjonene skal reguleres i relasjon til sjøloven.