Home » Innovasjon i havrommet » Polhavet – det nye havet
Innovasjon i havrommet

Polhavet – det nye havet

Forskningsskipet Helmer Hansen på forskningstokt på Svalbard under ledelse av UiT Norges Arktiske Universitet i samarbeid med NTNU AMOS. Foto: Asgeir J. Sørensen, NTNU AMOS

Nordområdene står overfor betydelige utfordringer på grunn av klimaendringer. I tillegg er  trusler mot biologisk mangfold raskere og mer omfattende enn lenger sør. Det menneskebaserte presset i forhold til verdiskaping kan få alvorlige konsekvenser for økosystemene.

Av: Asgeir J. Sørensen, Professor, Direktør, Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS), Institutt for marin teknikk, NTNU Trondheim, Norge

Norge er en stormakt til havs og spiller en viktig internasjonal i den blå økonomien, inkludert forskning og forvaltning. Endringene som skjer i nordområdene øker i hastighet og et nytt havområde – Polhavet – er i ferd med å bli tilgjengelig.  Her er det fortsatt store kunnskapshull om økosystemer, oseanografi, havbunn og geologi.

Sårbare økosystemer

Tiår med systematisk forskning ved hjelp av skip, landere og bøyer, og i det siste avanserte marin robotikk og sensorer har lært oss hvor omfattende og sårbare økosystemene er i nordområdene. Selv i vinter- og polarnattsesongen er de marine økosystemene fullt funksjonelle og aktive. Trusler mot disse økosystemene spenner fra utslipp av giftige stoffer, tilstrømning av varmt vann og inntrenging av fremmede arter fra sør.

Vi kan hevde at tilstrømingspumpen av varmt atlanterhavsvann i Polhavet og tilsvarende utstrømning av kaldt arktisk vann, som begge finner sted i Fram-stredet mellom Grønland og Svalbard, er av avgjørende betydning for livet i det nordøstlige Nord-Atlanteren og Polhavet. Eventuelle endringer i disse vannstrømmene påvirker ikke bare det lokale klimaet direkte, men har konsekvenser over hele den nordlige halvkule.

Enkelt sagt kan vi betrakte Fram-stredet som en oseanografisk og biologisk «krigssone» mellom sør og nord.  Dagens klimaendringer flytter denne krigssonen lenger nord med ødeleggende effekter på det arktiske sjølivet, inkludert sjøfugler.

Asgeir J. Sørensen

Direktør, Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) og professor, ved Institutt for marin teknikk, NTNU Trondheim, Norge

Verdifulle ressurser i havet

Når det gjelder et mer tilgjengelig nytt Polhav, kan vi forutse et globalt kappløp for å sikre tilgang til potensielle verdifulle fiskerier, hydrokarboner og mineralressurser. I tillegg vil mindre flerårig havis åpne opp nye arktiske skipsruter. Derfor forventes nivået på menneskelig aktivitet og mulig miljøpåvirkning å øke i et sårbart miljø der vår kunnskap fortsatt er begrenset.

Dette har motivert en ny era for marin robotisering som omfatter fjernmåling utført fra satelitter og droner til in-situ operasjoner i havet fra skip, ubemannede båter, undervannsfarkoster og bøyer. Fremtidens havforskningsskip blir som et hangarskip og opersjonssenter for større kampanjer støttet av landbaserte infrastruktur.

Forbedret dekning med satellitter

Rimelige små satellitter som bærer tilpassede nyttelastsensorer og kommunikasjonsenheter har åpnet for utstrakt fjernmåling og kommunikasjon i polare baner. Svermer av satellitter vil gi en betydelig forbedret romlig og temporal dekning. Her har Norge en unik mulighet med blant annet Andøya Space Centre, Kongsberg Gruppen, FFI, NTNU, SINTEF og andre i ledende roller.

Fremtidens miljøkartlegging og overvåking av havet vil utføres av svermer av sensorbærende plattformer i verdensrommet, luftrommet, på havoveflaten og under vann. Vi kaller dette heterogene sensorbærende plattformer. Ved å kombinere dem står vi overfor et paradigmeskifte når det gjelder kapasitet for datafangst.

Denne kan bli tusenvis ganger større enn toppmoderne teknologi for bare noen år siden. Dette skaper også nye utfordringer med håndtering og analyse av store datasett, og ikke minst helt nye muligheter i datadeling og kunnskapsutvikling.

En helhetlig tilnærming

For nordområdene og de arktiske områdene er en helhetlig tilnærming av avgjørende betydning, og det haster. Kunnskap og teknologi vil gjøre oss i stand til å utvikle bærekraftige løsninger. Tverrfaglig tilnærming mellom fagdisipliner som teknologi, naturvitenskap og humaniora er viktige suksessfaktorer.

Det er ikke rom for arroganse og uvitenhet. Kunnskap kombinert med politisk lederskap er nødvendig for å løse de globale utfordringene og unngå at lovende løsninger som antas å være en del av løsningen i stedet blir en del av problemet.

Av: Asgeir J. Sørensen

Neste artikkel