Edgar Brun
Avdelingsdirektør for fiskehelse, Veterinærinstituttet
Foto: Bryndis Holm
Norsk lakseoppdrett har utviklet seg til å bli en av verdens mest effektive produksjoner av fisk. Næringen er både innovativ og teknologidreven, og har hatt stor suksess med å avle frem robust fisk som vokser raskt og utnytter fôret effektivt. Næringen har imidlertid en stor utfordring når det gjelder bærekraft, helse og velferd, noe den høye dødeligheten dessverre viser.
Norsk lakseoppdrett er i all hovedsak basert på samme åpne merdteknologi i dag som ved oppstarten på 1970-tallet. Merdene er i dag større og mer robuste, men har fortsatt åpen kontakt med omgivelsene. Det gir økonomisk effektiv drift og godt oppdrettsmiljø på gode lokaliteter, men innebærer fortsatt mange uløste utfordringer mellom oppdrettsfisken, villfisk og miljøet som ligger rundt.
Jo mer sykdom, dess dårligere bærekraft
Næringen utfordres i dag av mange av de samme infeksjonssykdommene vi har kjent de siste 30-40 årene. At disse helsetruslene får fortsette, gjør at industrien stagnerer, at ressurser sløses og at store mengder fisk opplever unødvendig dårlig velferd. Veterinærinstituttets årlige fiskehelserapport viser at det både i 2016, 2017 og 2018 døde eller forsvant mer enn 50 millioner laks. De store tapene er en betydelig velferdsmessig og etisk utfordring for næringa. I tillegg kommer de store tapstallene i settefiskfasen og for rensefisk.
God helse er avgjørende for bærekraft
Tap går ikke bare på den økonomiske bunnlinja, men også på miljøet, produktkvalitet, fiskevelferd, sosioøkonomisk bærekraft og samfunnets ressursbruk. Ser en rent produksjonsteknisk på det, er sykdom en faktor som tar ned effekten av de innsatsfaktorene vi putter inn i «produksjonskjeden» av mat. Det blir som å prøve å fylle opp en tretønne med vin der en av treplankene ikke når opp i tønna. Vinen renner ut der treplanken er kortest, og tønna vil aldri bli full. Å sørge for at fisken holder seg frisk, er derfor en avgjørende faktor for å få til en bærekraftig vekst i havnæringene.
Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag er å bekjempe og avgrense helsetrusler så tidlig som mulig, og bidra til å utvikle kunnskap som øker forståelsen av hvordan sykdom oppstår, utvikles og spres. Gjennom forskning er målet vårt å utvikle kunnskap om helse og velferd som kan skape en bedre framtid for fisken.
Biologi spiser teknologi til frokost
Næringen har gode intensjoner. De søker å finne nye løsninger for å vinne over sine utfordringer. Ved planlegging og utbygging av nye løsninger har en dessverre ofte ikke tatt tilstrekkelig høyde for hvordan ny teknologi påvirker helse, velferd og biologi. Teknologi alene er ikke nok for å sikre bærekraft.
Næring og forvaltning bør jobbe sammen for å finne nye løsninger som i større grad ser biologi, miljø og teknologi i sammenheng slik at næringa blir mer bærekraftig. Det bidrar Veterinærinstituttet gjerne til.
Av Edgar Brun, avdelingsdirektør for fiskehelse, Veterinærinstituttet