Havet har alltid vært viktig for Norge. Vi lærte tidlig å livnære oss på fisk. Etter hvert ble vi gode til å seile på havet. Så fant vi olje og gass. Og nå tar vi havbruket til nye høyder. I dag jobber over 200 000 personer i havnæringene olje, sjømat og maritim næring. Her skapes det verdier for nesten 500 milliarder kroner i året.
Av: Erna Solberg (H), Statsminister
Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske
velferden. I fremtiden vil verden trenge mer ressurser og tjenester fra
havet. Da sier det seg selv at vi må ta godt vare på havet.
Vi husker de fæle bildene av gåsenebbhvalen som strandet på Sotra med tretti plastposer i magen. Vi har hørt de alarmerende funnene til FNs klimapanel. Det spiller ingen rolle hvor plastsøppelet kommer fra, hvis det ender opp på våre strender og truer det marine livet her. Det er mye vi ikke vet om havet, men vi vet nok til å handle.
Høynivåpanel
Skal vi få til handling som monner, må vi også engasjere dem som er i posisjon til å handle. Derfor har jeg fått med meg tolv av verdens ledere i et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Målet med panelet er å øke kunnskapen og bevisstheten om havets utfordringer og hva vi kan bruke det til.
Mitt budskap til havpanelet er ikke at vi må slutte å høste av havets frukter. Tvert imot.
Gjennom generasjoner har vi vist at med en helhetlig forvaltning er det mulig å høste store rikdommer, samtidig som vi sikrer balansen i økosystemet og verner sårbare områder.
Vi har vist at vi kan få mer ut av havet – uten at havet får det verre.
Norge skal være i førersetet og en pådriver for bærekraftig vekst i havnæringene. For å lykkes må vi utnytte våre fortrinn og bygge videre på den kunnskapen og de erfaringene som er samlet gjennom flere hundre år.
Kunnskap og kompetanse
Vi skal stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Vi skal oppdage ukjente arter, utnytte arter vi ikke har utnyttet før, utvikle grønn teknologi, utforme digitale løsninger og ta internasjonalt lederskap i kampen mot plast, tyvfiske og klimagasser.
For å utløse det potensialet som ligger i økt verdiskaping og sysselsetting i havnæringene, må vi satse på kunnskap og kompetanse. Regjeringen har lagt frem en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og vi styrker støtten til forskning og innovasjon i havnæringene – for å bidra til å utnytte ressursene i havet på en bedre og mer bærekraftig måte.
For eksempel har tilskuddet til Forskningsrådet og Innovasjon Norge økt med 75 prosent siden 2013. Blant annet er satsingen på energi- og petroleumsforskning og havteknologi og maritim innovasjon styrket.
Norge har også lansert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling. Dette trappes opp til 400 millioner kroner i 2019. Innenfor denne rammen bidrar regjeringen med 125 millioner kroner til Verdensbankens havfond, PROBLUE. De neste fire årene er ambisjonene å bistå utviklingsland i kampen mot marin forsøpling med 1,6 milliarder kroner.
I tillegg er det selvfølgelig helt avgjørende at regjeringen utarbeider et regelverk som fremmer etablerte og nye havnæringer som petroleum, fornybar energi, miljøvennlig skipsfart, havbruksteknologi og mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Vi er gode på hav
Havnæringene har kunnskapsrike ansatte, sterke enkeltselskaper og dyktige forskningsmiljøer. De har bidratt til teknologibølgene som la mye av grunnlaget for det moderne Norge.
Sammen skal vi jobbe for å bevare et sunt og produktivt hav også for kommende generasjoner. Vi er gode på hav, og det skal vi fortsette å være.
