Home » Innovasjon i havrommet » Kunnskap først – gevinst etterpå
Innovasjon i havrommet

Kunnskap først – gevinst etterpå

Mari Sundli Tveit, Direktør for Noregs forskingsråd. Foto: Thomas Keilman

– Først skrive opp, og så tenke nøye over saken, sa politimester Bastian. Og det var jo ikke så dumt – ellers risikerte han å bli spist av en løve. Ofte er det viktig å vite hva man driver med før man setter i gang med jobben.

Ikke minst gjelder det den virksomheten vi driver i og rundt havet – langs kysten, på overflaten, på ulike dyp og under havbunnen. Havet er vår opprinnelse, og det er nesten ikke mulig å overvurdere havets betydning for alt liv på jorda – enten det er i form av direkte næring for mennesker og andre arter, eller som basis for de store værsystemene som sørger for nedbør over hele kloden.

Høster av havets ressurser

I hele menneskehetens historie har vi høstet av havets ressurser. Det gikk bra så lenge vi var relativt få, og før vi – uten å tenke oss veldig grundig om – utviklet nye og mer effektive fangstmetoder, forbrenningsmotorer, plast og en rekke andre verktøy og produkter som på mange måter har vært til stor hjelp, men som også har brakt med seg store problemer. Derfor må vi nå, som vår venn politimesteren, tenke nøye over saken før vi risikerer å ødelegge havet en gang for alle.

Men vi har ikke tid til å tenke så veldig lenge. Havets helse er under press, enten det gjelder fiskebestander, klimapåvirkning eller plastforurensing. Derfor er det avgjørende viktig at vi griper inn for å endre utviklingen, og det må skje raskt.

Havet som energibase

Havet vil ogå framover være vår viktigste ressurs, ikke bare når det gjelder mat, men også som energibase, som kilde til mineraler og som transportvei. Vi må sette kunnskap først når vi nå skal utvikle nye verktøy og metoder for å benytte oss av havets rikdommer.

Over hele verden arbeider forskere og teknologer på spreng for å hente fram ny kunnskap om havets ressurser og begrensninger. Vi må vite mer om havstrømmer, om artsbestander og om tålegrenser for forurensing og utnyttelse. Norge stiller spesielt sterkt i dette bildet.

Vi er en av verdens ledende havforskningsnasjoner, slik vi har vært siden pionerer som Georg O. Sars først og deretter Fridtjof Nansen la ut på sine ekspedisjoner. Vi er også en stor havbruks- og fiskerinasjon med en av verdens største handelsflåter, og ingen andre land har hentet større verdier rett opp fra havbunnen enn oss – i form av olje og gass.

Derfor har vi et spesielt ansvar for å bringe ny kunnskap til torgs slik at vi kan utvikle en bærekraftig havøkonomi. Vi skal finne nye og grensesprengende metoder for å hente verdier fra havet, enten det er mat, medisiner, energi eller mineraler; og vi skal utvikle havet som transportåre, med levende kystsamfunn og turisttrafikk.

Men vi skal også vite hvilke begrensninger som må ligge til grunn, og hvilke reparasjonstiltak vi kan sette i verk for å rette opp gamle synder. Derfor er forskernes innsats avgjørende i tiden framover.

Av Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet

Neste artikkel