Norges maritime næringer kan i 2050 gi 140 000 jobber, skape verdier for 900 milliarder kroner – og samtidig gjøre kloden grønnere. Det viser den ferske utredningen Fremtidsmuligheter i maritime næringer, som SINTEF Ocean har laget for Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Norges Rederiforbund.
Vegar Johansen
Administrerende direktør SINTEF Ocean
Rapporten tar for seg tradisjonelle verft og rederier samt leverandører til blant annet offshore, havbruk og havvind. Norges maritime historie, fisk, næringsliv og verdensledende kunnskapsmiljøer, timet med den økte klimabevissthetet, gjør at utsiktene er lyse.
Nye skipsløsninger kan gi stor vekst for maritim industri
– Det handler om å gjøre ting smartere og – ikke minst – grønnere. Det er vi gode på. Norge er allerede på god vei til å gjøre det grønne skiftet blått.
Det sier administrerende direktør Vegar Johansen i SINTEF Ocean. Han peker blant annet på at offentlige innkjøp allerede har gitt oss elektriske ferger som reduserer CO2-utslippene tilsvarende 150 000 personbiler årlig fra 2022. Også hydrogendrevne fartøyer og autonome skip er under oppseiling i Norge. Det helelektriske og førerløse containerskipet «Yara Birkeland», som kunstgjødselgiganten Yara nå bygger, skal erstatte 44 000 årlige trailertransporter mellom fabrikken i Porsgrunn til utskipingshavnene i Brevik og Larvik.
– Norge er små i en global sammenheng. Men det er her mange av de nye, smarte skipskonseptene blir skapt. Historisk sett har dyktige norske sjøfolk vært avgjørende for at vi har lyktes med å skape praktiske og konkurransedyktige løsninger i maritim sektor. Et hjemmemarked som kobler næringslivets operasjonelle kompetanse med våre verdensledende forskningsmiljøer, vil være vårt viktigste konkurransefortrinn framover, tror Johansen.
SINTEF Ocean anslår at de maritime tjenesteleverandørene i 2050 bidrar med over 200 milliarder kroner til verdiskapingen, seks ganger mer enn i dag. Utstyrsnæringen kan få en årlig vekst på sju til åtte prosent, og i 2050 ha en relativ verdiskaping som er ti ganger høyere enn i dag. Til sammen kan utstyrs- og tjenesteleverandørene mer enn doble antall ansatte om 30 år, til over 70 000.
Fôrtilgang er avgjørende for vekst i havbruk
Også fisk er en viktig del av den maritime framtidsfortellingen. Havbruksnæringen og forskerne er i ferd med å løse miljøutfordringene som de siste årene har hindret vekst. Nå kan nok råvarer til fiskefôret bli problemet.
– Vi kan ikke basere veksten i havbruk på importerte proteiner og fiskeoljer fra Peru, Chile og Brasil. Vi må utvikle alternative fôrråvarer fra uutnyttete ressurser som alger, plankton, mesopelagisk fisk og trevirke her hjemme. Dette kan vi mye om, og vi ser at vi kan få til mer om vi kobler sammen den blå kunnskapen med den grønne fra landbruk, sier Johansen.
Havet rommer mange energikilder
Forskerne har beregnet potensialet knyttet til nye maritime miljønæringer som karbonfangst og flytende havvind til 170 milliarder kroner og 26 000 jobber i 2050. Erfaringene fra norsk sokkel gjør Norge unikt posisjonert til å ta store markedsandeler.
– Vi kan gjøre olje- og gassnæringen til en grønn energileverandør. Spesielt gassen kan bli nær karbonnøytral, dersom den brukes til å produsere hydrogen, og vi kan returnere CO2-gassen under havbunnen dit den kom fra. Hydrogen fra norsk sokkel kan i framtida erstatte kull og gass i europeisk energiproduksjon, sier Johansen.
Havet kan løse mineralmangel
Begrenset tilgang til mineraler fra landjorda, kan aktualisere utvinning av de rike mineralressursene som finnes på havbunnen.
– Vi har allerede kunnskapen til å løse de teknologiske utfordringene. Slik mineralutvinning er kostnadskrevende, og vil være avhengig av den globale etterspørselen etter mineraler. Men vi skal være forberedt, og forsker nå blant annet på miljøeffektene av bergverksproduksjon og sjødeponier.
Av: Vegar Johansen, Administrerende direktør SINTEF Ocean