Home » Fiskeri og havbruk » Blått taktskifte for grønt skifte
Fiskeri og havbruk

Blått taktskifte for grønt skifte

Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark, Administrerende direktør Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge

Fremtidens vinnere i næringslivet er de som driver bærekraftig, og som oppleves å være bærekraftige. Våre medlemsbedrifter i Sjømat Norge har samlet seg om en fremtidsrettet strategi som vi kaller #BlåttTaktskifte.

Nesten 60.000 mennesker går på jobb hver dag for norsk sjømat. Dette er en næring som eksporterer for 100 milliarder kroner i året til 140 ulike land. Men potensialet er mye større.

Blått taktskifte er navnet på Sjømat Norges strategi for å doble sjømatnæringen innen 2030. Dette er mulig under forutsetning av at næringen løser bærekraftutfordringene og leverer lokale ringvirkninger, samtidig som myndighetene legger forholdene til rette gjennom et hensiktsmessig lov- og regelverk, et fornuftig skatteregime og internasjonal markedsadgang.

Regjeringens perspektivmelding (2017) slår fast at Norge må skape 300.000 nye arbeidsplasser innen 2030, mens SSBs beregninger viser at eksporten må dobles (750 milliarder kroner) innen 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå.

Begge deler vil kreve store omstillinger. Heldigvis har vi også et hav av muligheter.

Vi nordmenn har høstet av havet siden tidenes morgen og sjømat er nå blant våre største eksportnæringer. Likevel har mulighetene for videre vekst aldri vært større. Norsk sjømatnæring kan dobles innen 2030 og, ifølge SINTEF, femdobles innen 2050. Dette vil skape svært mange nye arbeidsplasser og store skatteinntekter kysten rundt.

En raskt økende global befolkning har behov for sunn, trygg og klimavennlig mat. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk fisk og teknologi kan mette stadig flere mager og dekke den voksende globale etterspørselen for høyverdige proteiner produsert med et lavt CO2-avtrykk.

Må et taktskifte til

Sjømat transformeres nå fra en primærnæring til en høyteknologisk merkevareindustri. Det gir økt matproduksjon, mange flere arbeidsplasser, store skatteinntekter og mer verdiskaping fra fiskebåt og havbrukslokalitet til marked. Men skal vi lykkes med våre felles vekstambisjoner, må det et taktskifte til – både i næringen og hos myndighetene.

Vi har lagt FNs bærekraftsmål til grunn for arbeidet vi er i gang med. Næringen må sørge for at veksten er bærekraftig gjennom å løse utfordringene knyttet til lus, rømming, fôr og dyrevelferd. Fisket må skje innenfor fastsatte kvoter, og gjøres tilgjengelig for norsk sjømatindustri. Vi kan og bør stå for mye mer av foredlingen selv og vi må skape en industri av teknologi- og tjenesteselskaper med verden som marked, slik oljenæringen har gjort før oss. Vi skal også skape helt nye næringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på råstoff vi ikke bruker godt nok i dag. Dette er virkelig å ta hele kysten og landet i bruk.

Myndighetene må på sin side modernisere sjømatnæringens lov- og regelverk, sikre et fornuftig skatteregime der også vertskommunene får inntekter – og jobbe for at næringen har full internasjonal markedsadgang.

Havet har gitt oss arbeid i generasjoner. Et blått taktskifte trygger velferden for fremtiden. Alt i alt er jeg glødende optimist på vegne av sjømatnæringen!

Av Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge

Nesta artikkel