Liv Holmefjord
Fiskeridirektør
«I det øyeblikket skreien kommer til Lofoten, glemmer folk alt annet». Slik starter boken Lofotfiske. Det hevdes at det var torsken som i sin tid la grunnlaget for nasjonen Norge. Torsk er kultur, en levevei og en av vår viktigste råvarer. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer å passe på torsken.
Våre viktigste fiskebestander vandrer til Lofoten og Vesterålen for å gyte. Den mest kjente er skreien (nordøstarktisk torsk), som danner grunnlaget for det tradisjonsrike lofotfisket. Hvert år, fra februar til april, foregår sesongfisket etter gytemoden torsk.
I kontrast til det yrende lofotfiske, har vi sett oss nødt til å frede kysttorsken i sør. Vi har sett en urovekkende utvikling ved at torsken forsvinner fra kyst- og fjordområdene lengst sør og øst i landet. Det er spesielt ille i Oslofjorden og på Skagerrakkysten.
Torsken tilhører fellesskapet
Fisk er en fornybar ressurs, men må forvaltes og utnyttes slik at også framtidige generasjoner kan høste av de levende ressursene i havet.
I dag står det heldigvis bra til med torskebestanden i Barentshavet. I år kan norske fiskere fiske til sammen vel 336.000 tonn torsk, det aller meste i våre nordlige havområder. I fjor fisket og landet de vel 331.000 tonn. Det er store kvanta som skaper betydelige verdier, både i form av eksportinntekter og arbeidsplasser.
I fjor eksporterte vi torsk for 17 milliarder kroner. Disse verdiene skapes når lønnsomhet og bærekraft går hånd i hånd: En allmenningens suksesshistorie.
Trenger bedre systemer
Kunnskap om hvor mye vi faktisk fisker er svært viktig, men bak tallene for landet fisk ligger det derimot stor usikkerhet.
For at vi skal vite hvor mye fisk som tas opp, er det nødvendig at alt som høstes registreres korrekt. At ett kilo rund fisk, er ett kilo rund fisk – uavhengig av hvor høstingen eller landingen foregår. Kvoter gis i rund vekt, altså slik fisken kommer opp fra havet.
Et regjeringsoppnevnt utvalg har i utredningen «Framtidens fiskerikontroll» konkludert med at systemene for å registrere og kontrollere fangstene ikke er gode nok.
Et av problemene er at torsken landes og veies i mange ulike former. Vi bruker faste faktorer for å regne tilbake til rund vekt, men enhver form for omregning vil kunne gi avvik sett opp mot den faktiske runde vekten. Dette gir rom både for bevisst og ubevisst feilregistrering.
Automatisert registrering
Den enkleste løsningen på dette er at fisken registreres i det den tas opp av havet. For å få dette til må vi utvikle teknologiske løsninger for automatisert registrering av fangsten. Dataene må ikke kunne manipuleres, og må være direkte tilgjengelig for myndighetene.
I mellomtiden bør vi velge bort omregning når vi kan. Det vil si at vi veier og registrerer fisken i rund tilstand når vi kan det.
Som en ansvarlig kyststat og forvalter av fellesskapets ressurser kommer vi ikke unna at vi må ha et etterrettelig ressursregnskap. Dette vil gi oss bærekraft, bedre vilkår for fiskerinæringen og sikrer markedsadgang inn i fremtiden.
Selv om vi skal glede oss til torsken kommer, så må vi ikke glemme at vi også ønsker at torsken skal være der i morgen.
Av Liv Holmefjord, fiskeridirektør