Bente Lund Jacobsen
CEO, Næringsforeningen Ålesundsregionen, Styreleder i Brønnbåteiernes Forening, Styremedlem i Kystrederiene.
Foto: Tony Hall
«Hvordan ønsker vi at fremtidens akvakultur skal være?», skrev professor og marinbiolog Ian Bryceson ved NLH (i dag NMBU) i 2004. Han henviste til bærekraftig oppdrett i henhold til forurensning, sykdomsspredning, bruk av antibiotika og mengden av fisk og fiskeoljer som går med til å oppdrette laks. Lakselusens utvikling og vandring er nytt i henhold til Brycesons artikkel i 2004, men utover dette er utfordringene de samme.
Norsk havbruksnæring har vært i førersetet for bærekraftig utvikling i årevis. Vi ser en sterk økning i ønsket om å optimalisere oppdrettsanleggene i form av lukkede anlegg, oppdrett av større fisk på land og havgående system, hvor man trekker inn teknologi som er brukt på langt større installasjoner tidligere i andre bransjer. Her er SalMars havmerd et typisk eksempel på «cross over»-erfaring fra andre bransjer.
Etter fallet i oljepriser og utfordringer i oljerelaterte næringer, setter vi søkelyset på «Havets nye gull». Havbruksnæringen med sine store vekstmuligheter kan bli et av Norges største eksporteventyr i fremtiden. Innovasjon og miljøfokus vil være en nøkkel til suksess som kan sette denne næringen i førersetet for global havbruksmetodikk i lang tid.
Slik økes innovasjonstakten
Myndighetene med Fiskeriministeren i spissenmå tilrettelegge for enkle prosesser for støtteordninger for utviklingsprosjekt. De raske og smarte nyutviklingene har en høy prislapp for så vel akvakulturnæringen som for leverandørindustrien. Støtteordninger til nye ideer og innovasjoner må ha forenklede søkeprosesser som gir flere muligheter til å søke om midler. Skattefunn er tilgjengelig for de fleste, men gründere med nye og gode ideer trenger større økonomiske ressurser for å få satt sine ideer ut i livet. Prislappen på utviklingen faller i stor grad direkte på havbruksnæringen og leverandørindustrien, men en må tenke i et felles AS Norge for å stoppe risikoen for rømming og forurensning – enten det gjelder medisinering av fisk mot lus og sykdom- eller forurensing fra selve driften av anleggene.
Utsatte lokaliteter med stor rømningsfare og luseproblematikk er to tidsaktuelle områder hvor en må fokusere på nyutvikling – og dermed forbedre anlegg og driftsmessig tilbehør. Mange mener at oppdrett av fisk i stor grad bør foregå på land, men klarer en å utvikle miljøanlegg med sterkt redusert forurensing til havs, er kysten av Norge som skapt for oppdrett av fisk.
Miljøavtrykket må ha et stort fokus både iprimærnæringen, hos leverandørindustrien og myndighetene. En bruker store ressurser fra både havbruksnæringen og leverandørindustrien til utvikling av nye metoder og bedre utstyr for drift av anleggene. Fokus på forbedringer og nyutvikling av fremtidens anlegg skal være fremtiden for næringene.
Norske leverandører til havbruksnæringen kan i global målestokk ta et stort miljøansvar og øke utviklingstakten og Norge ansees fortsatt som foregangsland for utvikling av havbruk.
Av Bente Lund Jacobsen