Hverdagen på merdkanten kan være tøff. Vær, vind, snø og is gjør jobben vanskelig, og noen ganger umulig. Det vil ARTIFEX gjøre slutt på.
Manuell arbeidskraft og mannskap på merdringen er essensielt i dagens lakseoppdrett. Samtidig flyttes anleggene stadig lengre til havs, og dagens teknologi og metoder setter begrensinger for sikker operasjon. Det pågående prosjektet ARTIFEX, som SINTEF utfører i samarbeid med blant andre Maritime Robotics og Argus Remote Systems, vil adressere disse utfordringene, og kunne resultere i et paradigmeskifte for hvordan drift og operasjon av oppdrettsanlegg utføres.
– Prosjektet er stort sett en idé om å introdusere ubemannede overflatefartøy for havbruksnæringen og de utfordringer som finnes der. En markedsanalyse vi har utført har vist at slike teknologiløsninger er av interesse for næringen, og også folk på merdkanten er positive til løsningene prosjektet utvikler. Det betyr ikke at ARTIFEX har svaret på utfordringene, men det betyr at det finnes et mulig svar, sier Walter Caharija, forsker i Sintef.
Tre farkoster i samspill
Prosjektet skal utvikle et robotsystem bestående av tre farkoster som spiller på lag. En fjernstyrt og semi-autonom båt med katamaran-skrog (Unmanned Surface Vehicle) fungerer som moderfarkost og fører av både en undervannsdrone (Remotely Operated Vehicle) og en flygende drone (Remotely Piloted Aircraft System). Informasjonen de samler inn rapporteres kontinuerlig til et kontrollsenter på land.
I første omgang er det inspeksjonsarbeid farkostene vil gjøre. Den flygende dronen vil ut fra de høyoppløselige bildene den tar kunne identifisere problemer ovenfra, og undervannsdronen skal inspisere nota og førtøyningslinjer. Problemer kan altså identifiseres uten å måtte dra ut på merden, og vil gjøre at man kun drar ut ved behov. Det vil kunne effektivisere bransjen, mener Caharija.
Walter Caharija
Forsker, SINTEF
Foto: NTNU
– Å jobbe på merdkanten er tungt. Ofte er det tøffe hverdager med mange timers arbeid, ofte i dårlig vær. Noen ganger så dårlig vær at man må avbryte en operasjon. Det koster tid og penger, og er noe vi vil unngå. Derfor kan det være en fordel at daglige og periodiske operasjoner for inspeksjon, vedlikehold og reparasjon kan utføres fra et kontrollsenter på land, med robotikk til havs, sier han.
Må gå hånd i hånd
Det er lett å tenke at robotikken og løsningene ARTIFEX legger på bordet vil erstatte mennesker, men det stemmer ikke. Det vil alltid være behov for mennesker både på merdkanten og pirkanten, men løsningene ARTIFEX introduserer kan gjøre arbeidet lettere, tryggere og mer effektivt.
– Det vil alltid være behov for folk, men robotikk og mennesker må samarbeide. Elektronikk og sjøvann er ikke bestevenner, så vedlikehold slipper vi ikke unna. Det kan reduseres med teknologi, men det kan ikke erstattes hundre prosent. Vi kan redusere antall mennesker på merdkanten, men da vil antallet på land økes.
Veien videre
De tre farkostene som utgjør ARTIFEX-konseptet begynner hver for seg å bli etablert teknologi. Forskningsutfordringene ligger derfor nå i å koble de fysiske systemene sammen. En fullskala prototype skal testes på oppdrettsanlegg i løpet av året.
– Akkurat nå er vi i en midtfase. Vi har valgt type båt vi ønsker, og vi holder på å bygge armen som skal ta undervannsdronen inn og ut av sjøen. Alt er planlagt, men det må bygges, og det holder vi på med nå. Hvordan vi skal koble alle systemene sammen og integrere alt er også noe vi jobber med, og det er det som er det største spørsmålet nå, sier han.
En planlagt videreutvikling er også å tillegge undervannsdronen en robot-arm. Med denne er ikke hensikten lenger kun å inspisere, men også å jobbe på nota og fortøyningslinjer. Det er et forskningsinstitutt i Portugal holder på å utvikle denne.
– Dette er smart arbeid fordi havbruk er viktig i norsk økonomi. Det skapes masse verdi, og vi eksporterer mye. Samtidig øker stadig etterspørselen, og nye løsninger trengs for å møte den. Nettopp derfor er dette prosjektet viktig.