Home » Fremtidens havrom » Et hav av klimaløsninger
Fremtidens havrom

Et hav av klimaløsninger

I oktober publiserte FNs klimapanel en rapport til bekymring. Den pekte på svært alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og gjorde mange av utfordringene som står foran oss tydelige. Innen 2050 må verden ha netto null klimagassutslipp, og i årene etter negative utslipp – dette betyr at vi må fange inn og lagre mer klimagasser enn det vi slipper ut. Ellers kan konsekvensene bli fatale.

Av: Vegar Johansen, Administrerende direktør i SINTEF Ocean

Havet har fått, og vil få mange symptomer på klimaendringene. Men som leder i forskningsinstituttet SINTEF Ocean vet jeg også at mange av løsningene finnes nettopp her. Havindustriene er en underkommunisert mulighet til å utgjøre en forskjell.

Det store bildet

Et offensivt næringsliv og politikere som skjønner det store bildet vil sammen med sterke og gode forskningsmiljøer kunne finne de nødvendige løsningene gjennom innovasjon. Her er noen eksempler:

Sjøtransport er allerede den mest energieffektive måten å frakte store varemengder, og potensialet er ikke nådd. Nye typer drivstoff, bedre skip, smartere operasjon og logistikk vil bidra enda mer. Men fornybar energi må bygges raskere. Selv om vi har god nasjonal dekning innen vannkraft kan vi bli stor også på offshore flytende vind.

Å spise fisk er et klimatiltak i seg selv dersom det erstatter rødt kjøtt. Høyere foredlingsgrad og eksport av frosne produkter vil redusere klimaavtrykket mer. Men i dag er vi avhengige av fôr – soya og anchoveta – som produseres i Sør-Amerika. Vi trenger derfor nye og mer bærekraftige fôrressurser.

Rett utenfor stuevinduet vårt ligger en åpenbar mulighet: Høsting av planktonarter som krill og raudåte, samt fiske av små mesopelagiske fiskearter har et enormt potensial som nye fôrressurser. Med gode forvaltningssystemer og ny teknologi for høsting og prosessering kan vi etablere en næring som gir nasjonal verdiskaping samtidig som den bidrar til økt og bærekraftig produksjon av laks.

Gass og tare

En annen mulighet er å gjøre om gass til protein. Med kun én prosent av dagens gasseksport kan vi lage nok protein til å fôre hele den norske oppdrettsnæringen. Når vi vet at prisen på gass til fyring er 2-3 kroner per kilo, og 1 kilo laks har en salgsverdi på 60-70 kroner, så er det liten tvil om at dette også kan gi stor økonomisk gevinst. Dette er ingen ny tanke. Vi har teknologien, men vi har mislyktes med forretningen rundt dette. Kanskje på tide å prøve på nytt?

Tare er blant verdens raskest voksende biomasse. I Norge har vi både en gryende industri på oppdrett av tare, men også en veletablert industri for fremstilling av verdifulle tareprodukter, som for eksempel alginat fra vill stortare. Satsing på dette området kan bidra til å utvikle vår variant av regnskogen – i havet. Ifølge FNs klimarapport trenger vi nye teknologier og bioressurser for å nå klimamålene, og gitt begrensede landområder for dyrking av biomasse kan havet med sitt enorme volum og gode produktivitet bli en svært viktig faktor i denne sammenhengen. Dette er et område det finnes lite forskning på og hvor Norge som en havnasjon kan bety mye.

Karbonfangst og lagring

For å møte energibehovet må vi fortsette med olje- og gassproduksjon i mange år, men vi kan lage dette bærekraftig ved å investere i karbonfangst og lagring. For å få til dette må vi ta ut karbonet og lagre det sikkert slik at vi i stedet kan distribuere energien i andre former – for eksempel som hydrogen. Når hydrogenet deretter brennes for å frigjøre energien vil eksosen kun bestå av vann. Hvorfor snakker vi så lite om denne teknologien som Norge er så god på?

Men det kreves mer enn ny teknologi og gode forretningsmodeller for å nå klimamålene. Det kreves dessuten spesielt mye politisk mot i en tid der velstandssamfunn og geopolitikk ikke har mest stabilitet. Likevel må vi kunne forvente at staten stimulerer til nullutslippsløsninger gjennom reguleringer og ved å bruke sin innkjøpsmakt, og at det fokuseres på forskning og politikkutvikling langs de aksene som kan gjøre en forskjell for klima og næringsutvikling.

Om dette gjøres føler jeg meg trygg på at vi kan finne gode løsninger på klimautfordringene i havet.

Nesta artikkel