Hurtigruten AS har seilt langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes siden 1893 med norsk natur og flotte attraksjoner langs alle de 34 anløpene. Nå har Hurtigruten satt seg som mål å seile helt utslippsfritt. Er dette mulig og hva må til?
– Det skal vi få til, men det er ingen magisk løsning som gjør at vi kommer dit verken i år eller neste år. Jeg er utålmodig, og skulle ønske teknologien utviklet seg raskere, sier CEO Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
Daniel Skjeldam
CEO i Hurtigruten
Hurtigruten ønsker å gå foran og vise at det er mulig å bryte grenser og vise vei i cruisebransjen, slik de gjorde da den sterkt forurensende tungoljen ble skrotet for over ti år siden, eller med verdens første hybride cruiseskip med batteripakker i 2019.
– Perioden vi er inne i nå er en overgangsfase til nullutslipp. Denne må vi gjøre så kort som mulig. Vi pusher det vi kan for at ny teknologi kommer på plass, samtidig skal vi ikke sitte stille og vente på nullutslipp-løsningene. Vi skal kombinere ulike teknologier og løsninger for å få på plass så gode resultater som vi kan allerede i dag, fortsetter Skjeldam.
Med passasjerene på laget
Hurtigruten kjøper mest mulig av maten lokalt, samtidig som de sammen med gjestene fokuserer på å få matsvinnet ned. For nesten tre år siden kuttet de all unødvendig engangsplast, som en av de første større reiselivsbedriftene i verden. Mikael Eliassen, hotellsjef på MS Polarlys forteller om engasjerte passasjerer og ansatte.
– Gjestene våre er flinke og engasjerte, har god innsikt og er spesielt obs på dette med mikroplast i havet og konsekvensene det får. Når nye gjester kommer om bord har vi alltid et introduksjonsmøte hvor vi informerer om våre tiltak. Alle tilbakemeldingene vi får er positive.
Skjeldam roser også engasjementet fra ansatte som brenner for miljø og bærekraft.
– Da vi fjernet engangsplast, var det en ide som kom fra mannskapet på et av skipene våre. Noen få måneder senere kuttet vi all engangsplast. Hurtigruten seiler i noen av de råeste farvannene i verden, fra norskekysten og Svalbard i nord, til Antarktis i sør. Gjennom snart 130 år har mannskapet vårt sett effekten av klimaendringene med egne øyne. Det handler om å ta vare på ideene som kommer inn, fra de som faktisk ser både utfordringene og mulighetene hver dag.
Bærekraft er ikke valgfag
Ved å kombinere ulike teknologier, tenke smartere, bruke kompetansen og erfaringen som finnes i Hurtigruten og norsk maritim næring, skapes nye løsninger med det som finnes i dag. Da går utslippene ned og gjør overgangsfasen til nullutslipp så grønn som mulig.
– Landstrøm er en ganske enkel løsning som utgjør en stor forskjell lokalt i havner der du ligger en stund. I det øyeblikket du kobler skipet til, kutter du alle utslipp fra skipene. Vi startet med landstrøm i 2016. Nå kan alle Hurtigrutens skip kobles til landstrømanlegg. Det gir en forsmak på nullutslippssamfunnet for alle som bor og jobber i nærheten av havner som tilbyr dette, forteller Skjeldam.
Elektrifisering spiller også en viktig rolle i overgangen til nullutslipp. Da MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen, verdens første hybriddrevne cruiseskip ble bygget, ble det gjort med norsk teknologi på norske verft.
– De har fått enorm oppmerksomhet verden rundt, og er flytende utstillingsvinduer for norsk maritim teknologi og innovasjon. Forbrukere og gjester forventer kvalitet og selskaper som vil og mener noe. Bærekraft er ikke valgfag. Bedrifter som ikke forstår dette, vil være borte om få år, avslutter Skjeldam.
Tekst: Cathrine Naglestad, [email protected]