Laks og ørret har en interessant livssyklus. Den begynner sitt liv i ferskvann hvor den etterhvert gjennomgår fysiologiske endringer for å tilpasse seg et liv i havet hvor næringstilgangen er god og veksten går raskt. Når den omsider blir kjønnsmoden vandrer den tilbake til elven hvor den gyter og dermed «fullfører» sin livssyklus.
Av: Roy Strøm (Behandlingsleder), Amund Litlabø (Fiskehelsesjef) og Per Kristian Sætre (Fiskehelsebiolog), Aqua Pharma
I oppdrettsnæringen har disse to fasene – ferskvann og sjøvann, blitt
løst ved å adskille produksjonen hver for seg i egne anlegg for
settefiskanlegg for ferskvannsproduksjon og anlegg i sjø for
matfiskproduksjon. Hvor hvert produksjonsledd byr på sine
produksjonsmessige utfordringer med hensyn til fiskevelferd.
Ferskvann
Det begynner i settefiskanleggene. God vannkvalitet og vannbehandling er avgjørende for å produsere en sterk fisk. I resirkulerende akvakulturanlegg (RAS) reduseres vannbehovet betraktelig, noe som gir helt nye muligheter med hensyn, kapasitet, og plassering. Fortsatt er risikoen høy for eventuelle uhell i RAS-anlegg og god kompetanse og erfaring er essensielt for en vellykket produksjon. I ferskvann er det andre patogener enn i sjøen som potensielt kan by på store utfordringer senere i produksjonen. Nøkkelen for en sterk smolt, og en god start i sjøfasen er en smolt med sykdomsfrie foreldre, full kontroll på stamfisken i hele produksjonen, og kun avkom av sykdomsfri stamfisk. Alt vann som kommer inn i et settefiskanlegg må være fritt for sykdoms-agens, god vannbehandling og overvåkning er viktig, og fisken må være godt smoltifisert før utsett.
Sjøvann
Med overgang til sjøvann og matfiskproduksjon utsettes fisken for et nytt miljø og nye utfordringer. Avhengig av de fysiske og biologiske forholdene i miljøet rundt lokalitetene er lakselus og gjellehelse noen av hovedutfordringene for fiskevelferden. Lakselusen er en naturlig parasitt på laksefisk, men i oppdrettsanlegg er det mange verter, og lakselusen får gode vilkår for å formere seg. Bruk av lukkede anlegg i sjø kan gi mange fordeler, men også utfordringer. Her må forskning og utvikling gå hand i hand og optimalisere kunnskap og erfaring, og dette tar tid!
Metoder for kontroll av lakselus
Det finnes i dag flere biologiske, mekaniske, medikamentelle og forebyggende metoder for å kontrollere lakselus.
- Biologiske metoder er bruk av fiskearter som spiser lus av laksen, som vi kaller for rensefisk. Dette kan være villfanget fisk eller fisk som er produsert i egne oppdrettsanlegg. Mange millioner rensefisk settes ut hvert år og har også krav på god fiskevelferd. Rensefisk kan også være bærere av sykdommer, og kan smitte laksen med for eksempel AGD (Amoebic Gill Disease). Det bør forskes mye mer på rense-fiskens helse og livskvalitet.
- Mekaniske avlusingsmetoder har hatt en kraftig utvikling de siste årene. Ulike metoder for børsting, spyling, sug-trykk, varmebehandling og laser er tatt i bruk for å bekjempe lakselusen. Her er det til dels store utfordringer med fiskevelferd og forøket dødelighet. Det er mye handtering av fisken med trenging og pumping. De ulike metodene har sine spesifikke utfordringer og en trenger bedre dokumentasjon av fiskevelferd i alle behandlingssystemene.
- Laserbehandling skjer i merden og gir lite utfordringer mot fiskevelferden, men effekten bør bli bedre under kraftige lusepåslag.
- Ferskvannsbehandling er en badebehandling med ferskvann i presenning eller i brønnbåt, enten med avsaltet vann eller ferskvann fra elv eller annen vannkilde.
- Medikamentell behandling skjer enten via fôret, eller som badebehandling i brønnbåt eller merden som lukkes med en presenning. Behandling via fôret og badebehandling i presenning i merden har minimal håndtering av fisken og gir god fiskevelferd. En kan behandle store mengder fisk på kort tid, og kan raskt slå ned en infeksjon med lakselus eller AGD.
Avlusing og behandling av laks er et eget fag. Det burde dedikeres spesialtrent mannskap til denne type arbeid. Trenden går mot flere spesialiserte fartøy og mannskap som er trent for å utføre trygg og sikker behandling av fisk. I framtiden bør vi utvikle flere avlusingssystemer der man behandler fisken i merd. Samtidig med fisken bør not og ringer også behandles. Dermed reduseres risikoen for re-smitte.
Rotasjonsbehandling, velg alltid en annen teknikk ved avlusing enn forrige behandling. Lakselus er en parasitt som har levd sammen med laksen i tusenvis av år, og er tilpasset hverandre. Lusa er i stand til å tilpasse seg de fleste behandlinger over tid, og derfor er rotasjon helt avgjørende.
Utfordringer med gjellehelse
Et av hovedproblemene i oppdrett av laks i dag er utfordringer med gjellehelse. Det er sammensatt og komplisert med mange ulike årsaker – en blanding av virus, bakterier, amøber og parasitter. Flere av disse kan ikke behandles, da det er miljørelatert, og noen av agensene er intracellulære og nås ikke av midlene som brukes i behandlingen. Et potensielt voksende problem er en amøbe som går på gjellene og skader disse. Amøbegjellesykdom AGD skyldes den parasittiske amøben Paramoeba perurans. Denne har gitt betydelige tap i mange lakseproduserende land, også i Norge. Dette er en varmekjær parasitt, og med økende temperaturer i havet vil den sannsynligvis øke i omfang, og kan potensielt forårsake betydelige tap fremover. Økt bruk av rensefisk kan også være en risiko for AGD-smitte mellom artene. Behandling av AGD gjøres ved badebehandling med ferskvann eller hydrogenperoksid og det aller viktigste er å behandle tidlig i sykdomsforløpet.
Behov for ny metodikk i vask av nøter
Ved vask av nøter blir alt som sitter fast i nota spylt i småbiter. Dette er groe, hydroider, maneter, og impregnering som kobberoksid og mikroplast. Vannstrømmen vil føre dette videre – noen ganger ut av nota, og andre ganger inn i nota hvor det kan påvirke gjellehelsen til fisken. I tillegg vil impregnering spyles i stor grad, og forurense ytre miljø. En ny metodikk vil sikre gjellehelse, vannkvaliteten og det ytre miljø.
Vask og desinfeksjon
Dagens brønnbåter og mekaniske avlusingssystemer er ikke hygienisk designet og er meget vanskelig å rengjøre. Mange tror det holder med desinfeksjon, men det er vasken som er det viktigste. Vasken skal fjerne opp til 99 prosent av bakterier og virus, og desinfeksjon skal fjerne det resterende. Dette er viktig for å unngå smitte av lus, AGD, ILA og PD, samt listeria og andre patogener.
En ny dialog
Økonomer, produksjonsansvarlige og fiskehelsepersonell må sette seg sammen for å se på langsiktig planlegging. Når en fisk settes i sjøen, bør det foreligge en plan for både vekst og behandling fundert på god fiskevelferd som igjen gir den beste avkastningen.
Norsk laks er helt i verdenstoppen innen kvalitet på oppdrettslaks og denne posisjonen skal vi beholde!