Home » Fremtidens havrom » Ønsker å løfte norsk maritim utdanning
Sponset

Fire høyere utdanningsinstitusjoner fra nord til sør i Norge har slått sine maritime fagmiljøer sammen og utviklet en utdanning som vil tilføre etterlyst tilleggskompetanse for kandidater med bakgrunn fra maritim fagskole.

Av: Julie Malvik

Prosjektet MARKOM2020 startet i 2011 og har et politisk mål om å øke kvalitet og status på maritim utdanning fra fagskole til PhD. I dette inngår å etablere en spesialtilpasset overgangsordning fra maritim fagskole til bachelor.

– Det overordnede målet er økt kvalitet i norsk maritim profesjonsutdanning som helhet, sier leder for utvikling av overgangsordningen Inger Johanne Lurås.

Prosjektet omfatter tretten fagskoler med maritim utdanning i hele landet. Fagskolene og de fire utdanningsinstitusjonene NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, samt Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet står bak prosjektet.

– Det er nyskapende at de fire utdanningsinstitusjonene med maritim utdanning i Norge går sammen om å lage ett felles studium, der hver institusjon nytter sin spisskompetanse. Dette gjør også at kandidatene med maritim fagskole får det samme tilbudet uansett hvilken landsdel du kommer fra, sier Lurås.

Synliggjøre fagskolen

Regjeringens visjon er at fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet.

– MARKOM2020 jobber med å sikre kvalitet i alle nivåer i norsk maritim profesjonsutdanning fra fagskole til Ph.D. Det er etablert masterprogram og et felles PhD-program med tittel «Nautiske operasjoner». I tillegg jobbes det spesifikt med utvikling av maritim fagskoleutdanning, sier Lurås.

Spesielt gjennom fagskolemeldingen eller stortingsmelding 9 fra 2016 og 2017, Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, stilles det tydelige mål om å få på plass gode og forutsigbare ordninger for overgang fra fagskole til høgskole og universitet.

– Dette svarer vi på ved at det høsten 2019 etableres en spesielt tilrettelagt næringslivstilpasset overgangsordning, bachelor i Maritime Management, sier Lurås.  

– Studiet er nettbasert med samlinger og starter opp på Høgskulen på Vestlandet. Det vil imidlertid gis av de fire universitet- og høgskoleutdanningene i fellesskap og med samlinger på alle de fire institusjonene.

I fagskolemeldingen ønsker regjeringen å prioritere og gi et løft til fagskolesektoren generelt hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg vil regjeringen prioritere å utvikle kunnskapsgrunnlaget om fagskolene fordi det i dag er for lite kunnskap om de enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdanningene.

Det vil være behov for å fortsette å rette oppmerksomheten mot fagskolesektoren også i fremtiden. Med fagskolemeldingen vil regjeringen legge til rette for god utdanningskvalitet, mer solide fagskoler og tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet og samtidig berede grunnen for ytterligere løft for fagskolesektoren i tiden fremover.

Internasjonalt nivå

MARKOM2020 har fått midler av Kunnskapsdepartementet med mål om å løfte norsk maritim utdanning opp på internasjonalt toppnivå.

– Det er de siste årene gjort en betydelig innsats både i fagskolen, universitet og høgskole for å løfte maritim utdanning, noe som har gitt resultater. Maritim utdanning har mange elementer. Norge er gode på bruk av simulator i maritim utdanning. Når det gjelder felt som for eksempel integrert praksis, har vi fremdeles en vei å gå.

Hvordan kan MARKOM-prosjektet bidra til vekst i de maritime næringene?

– Gjennom langsiktig jobbing for å sikre høy kvalitet i alle nivåer av maritim utdanning, og at vi utdanner kandidater som møter fremtidige kompetansebehov. Dette krever tett samarbeid mellom utdanningene og maritim næring. Etter hvert som vi utdanner flere kandidater med doktorgrad vil dette bidra til å styrke FoU-basert utdanning og FoU-basert utvikling av maritim næring.

Mer attraktiv på jobbmarkedet

Den største fordelen ved å ta videre utdanning etter noe fartstid i arbeidslivet er den praktiske erfaringen som gjør at studentene får et annet utbytte av undervisningen, forklarer Lurås.

– Studenter med praktisk erfaring, vil på en positiv måte bidra til studentmiljøet. En tilleggskompetanse bidrar til at du utvikles i den jobben du er i og samtidig blir mer attraktiv på jobbmarkedet.

Les mer om prosjektet her:

www.hvl.no

www.uit.no

www.ntnu.no

www.usn.no


Nesta artikkel