Home » Fremtidens oppdrett » Bruk av kunstig intelligens til bedre fiskevelferd
Sponset

iFarm er et prosjekt med mål om å bruke kunstig intelligens og maskinlæring til ansiktsgjenkjenning av fisk. Dette vil gjøre det mulig å gi hver enkelt fisk i en merde en helsejournal og individuell oppfølging, noe som vil gi bedre fiskevelferd og mindre fotavtrykk av produksjonen.

– I mange deler av landbruket er hvert individ merket og har sin egen helsejournal. Det var dette som sådde frøet til ideen om iFarm. Vi har tatt prinsippene fra landbruk og overført de til havbruk, sier Karl Fredrik Ottem, Cermaq fiskehelse og prosjektleder for iFarm. iFarm er et samarbeid mellom Cermaq og BioSort, støttet av ScaleAQ med infrastruktur og kompetanse.

Karl Fredrik Ottem

Cermaq fiskehelse og prosjektleder for iFarm

For å få til individbasert havbruk, må man bruke digitalisering og storskala datainnsamling. Man har allerede kommet et stykke på vei med ansiktsgjenkjennings-algoritmer på mennesker. Nå tar iFarm denne teknologien ut i merdene.

– Dette har aldri blitt gjort på fisk i så stor skala før. Laksen har unike ansiktsmønstre med prikker på hodet, som kan skille dem fra hverandre, sier Ottem.

Bruker ideer fra pante-teknologi og selvkjørende biler

Teknologiselskapet BioSort, som utvikler iFarm teknologien, har utspring i tidligere ansatte fra Tomra som har tatt med seg ideer fra pante-teknologi og Tomras industrielle sorterings maskiner for mat. Geir Stang Hauge, daglig leder i BioSort, forteller at de også nyter godt av teknologi som utvikles for selvkjørende biler. Datamaskiner som er utviklet for biler med mange kameraer for å styre bilen, brukes her til å se på hver fisk fra mange forskjellige vinkler. Det er behov for svært høy datakraft når det i løpet av millisekunder skal bestemmes om en fisk for eksempel er slakteklar og skal sorteres til side.  

– Med iFarm kan vi følge hvert individ over tid, og registrere vekst,  ytre symptomer,  appetitt og adferd. Da har vi mulighet til å ta ut fisk som trenger behandling på et tidlig tidspunkt. Har vi enkelte fisk med lus, trenger vi heller ikke behandle hele merden, men kun den fisken som trenger det, sier han.

Foto: Cermaq/BioSort

Bærekraft og gjenbruk

Ottem forteller at siden laksen har en luftblære koblet til svelget, må den opp til overflaten for å hente luft med jevne mellomrom. iFarms idé er å få fisken til å svømme gjennom en sensor på vei opp til overflaten. Dermed  utnytter vi fiskens naturlige adferdsmønster for å få den til å svømme igjennom sensoren, samt registrere og identifisere tilstanden til enkeltindividene i merden.

– iFarm merdene er en videreutvikling av dagens åpne merder ved at vi setter inn et nottak på ca. 10 meters dybde med en tube som leder fisken gjennom sensoren på vei opp til overflaten. Dermed kan eksisterende anleggsstruktur brukes. Her snakker vi bærekraft og gjenbruk, sier Ottem. 

Trinnvis utvikling

– Prosjektet har et femårig utviklingsløp fram mot 2024, sier Ottem og forteller at de tar det stegvis.

– Vi har begynt med å undersøke fiskevandring og adferd. En viktig del av utviklingsarbeidet er å tilpasse og optimalisere utformingen av sensorene med tanke på både fiskevandring og maskinsyn. Vi er også i gang med å ta bilder av fisk og kartlegge hvordan vi skal få bilder av god nok kvalitet fra ulike deler av fisken. Samtidig jobber vi med software og gjenkjenningsalgoritmer. Så skal vi trene algoritmene med mye data over tid til å kjenne igjen samme individ, sier Ottem, og legger til:

– Vi lærer ekstremt mye underveis. Vi vet ikke om dette kommer til å gå, men det ser veldig bra ut så langt. Vi har virkelig tro på dette, og mener at iFarm vil kunne være et betydelig bidrag til å gjøre lakseoppdrett enda mer bærekraftig.  Derfor er vi veldig stolte av det vi holder på med.

Tekst: Marte Frimand

Neste artikkel